Generalisert Angstlidelse

Denne bekymringen står ikke i et fornuftig samsvar med selve kilden til bekymring. Den overdrevne bekymringen forstyrrer ofte evnen til å fungere i dagliglivet.

Personer som lider av GAD, forventer ofte katastrofer og er bekymret for dagligdagse temaer som helse, penger, død, familieproblemer, problemer med venner, samlivsproblemer eller vanskeligheter i forbindelse med arbeid. De har ofte en rekke fysiske symptomer som tretthet, uro, hodepine, kvalme, nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger, muskelsmerter, problemer med å svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, skjelvinger og rykninger, irritabilitet, svetting, rastløshet, søvnløshet, hetetokter og utslett. Disse symptomene skal være konsistente, pågående og vedvarende i minst 6 måneder for at den formelle diagnosen generalisert angstlidelse kan settes.

Om lag 6,8 millioner voksne amerikanere opplever GAD.

Verdens helseorganisasjons "Global Burden of Disease-project" inkluderte ikke generalisert angstlidelse som en av tilstandene man undersøkte nærmere i forhold til forekomst. I stedet for global statistikk presenteres her noen forekomstrater fra forskjellige deler av verden:

• Australia: 3 prosent av alle voksne
• Canada: Mellom 3-5 prosent av alle voksne
• Italia: 2,9 prosent
• Taiwan: 0,4 prosent
• USA: ca. 3,1 prosent av personer som har fylt 18 år i et gitt år

Epidemiologi

En del forskning tyder på at GAD kan gå igjen i familier, og at det kan forverres under stress. GAD debuterer vanligvis ved en tidligere alder og symptomene kan manifestere seg langsommere enn ved de fleste andre angstlidelser. Noen mennesker med GAD rapporterer debut i tidlig voksen alder, vanligvis som en respons på en livsbelastning. GAD kan være kronisk, men med riktig behandling kan det mestres. Generalisert angstlidelse er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Dette funnet ser ut til å være begrenset til kun å gjelde utviklede land. GAD er også vanlig hos eldre mennesker.

Rus- eller medikamentutløst

Langvarig bruk av benzodiazepiner kan forverre underliggende angst. Det finnes dokumentasjon for at reduksjon av benzodiazepiner kan føre til en lettelse av angstsymptomer. På samme måte er langvarig alkoholbruk assosiert med angstlidelser, og det finnes dokumentasjon for at vedvarende rusfrihet kan resultere i en bedring av angstsymptomer.

Tilfriskning fra bruk av benzodiazepiner har en tendens til å ta mye lenger tid enn tilfriskning fra alkohol, men det er mulig å få tilbake sin tidligere gode helse også for mennesker som har hatt langvarig eller problematisk bruk av benzodiazepiner. Symptomer på angst kan midlertidig forverre seg under alkoholabstinenser eller benzodiazepinabstinenser.

Nevrologi

Generalisert angstlidelse har vært knyttet til avbrutt funksjonell tilkobling av amygdala og dens prosessering av frykt og angst. Sensorisk informasjon kommer til amygdala gjennom kjernen av det basolaterale kompleks. Det basolaterale kompleks prosesserer sensorisk relaterte fryktminner og kommuniserer disses trusselbetydning for hukommelse og sensorisk bearbeiding til andre steder i hjernen, som den mediale prefrontale korteks og den sensoriske korteks. Hos mennesker med generalisert angstlidelse synes disse tilkoblingene funksjonelt å være mindre distinkte, og det er større grå materie i den sentrale kjernen. En annen forskjell er at amygdala-områdene har redusert tilknytning med insula- og cingulate-områder som kontrollerer generell stimulansprominens, samtidig som de har større tilkobling med parietal korteks og prefrontale kortekskretser som ligger til grunn for eksekutive funksjoner. Sistnevnte tyder på en kompenserende strategi for amygdalas dysfunksjonelle prosessering av angst. Dette er konsistent med kognitive teorier som antyder at det ved GAD er forsøk på å redusere involvering av følelser med kompenserende kognitive strategier.

En metaanalyse av 35 studier viser at kognitiv atferdsterapi er mer effektiv på lang sikt enn farmakologisk behandling (medikamenter som SSRI). Også metakognitiv terapi er effektiv mot GAD.

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en psykologisk metode for behandling som innebærer at en terapeut arbeider med pasienten for å forstå hvordan tanker og følelser påvirker atferd. Målet med behandlingen er å endre negative tankemønstre som fører til pasientens angst, og erstatte disse med positive og mer realistiske måter å tenke på. Elementer av behandlingen omfatter eksponeringsstrategier for å la pasienten gradvis konfrontere sine bekymringer og føle seg mer komfortabel i angst-provoserende situasjoner, samt å øve på ferdigheter hen har lært. CBT kan brukes alene eller sammen med medikamenter.

CBT hjelper vanligvis en tredjedel av pasientene i betydelig grad, mens en tredjedel ikke responderer på behandlingen.

SSRI

Medikamentelle behandlinger for GAD omfatter selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som er en type antidepressiva som påvirker hjernens kjemi ved å blokkere reopptak av serotonin i hjernen. SSRI er hovedsakelig indisert ved klinisk depresjon, men er også effektivt i behandlingen av angstlidelser. Vanlige bivirkninger omfatter blant annet kvalme, seksuell dysfunksjon, hodepine, diaré og forstoppelse. Vanlige SSRI-preparater som foreskrives for GAD inkluderer:

• fluoksetin (Fontex)
• paroksetin (Seroxat)
• escitalopram (Cipralex)
• sertralin (Zoloft)

Pregabalin

Pregabalin (Lyrica) virker på den spennings-avhengige kalsiumkanalen for å redusere utslipp av nevrotransmittere som glutamat, noradrenalin og substans P. Den terapeutiske effekten kommer etter en uke med bruk og har tilsvarende effektivitet som alprazolam og venlafaksin, men pregabalin har vist seg bedre ved å produsere mer varige terapeutiske effekter for psykiske og somatiske angstsymptomer. Langsiktige studier har vist fortsatt effektivitet uten toleranseutvikling. I motsetning til benzodiazepiner forstyrrer det ikke søvnmønster og produserer mindre alvorlig kognitiv og psykomotorisk svekkelse. Pregabalin har også et lavt potensial for misbruk og avhengighet og kan dermed foretrekkes fremfor benzodiazepiner.

Andre medikamenter

• Buspiron (BuSpar). Buspiron (BuSpar) er en serotonin reseptor agonist.
• Duloksetin (Cymbalta)
• Venlafaksin (Effexor, Effexor XR). Venlafaxin (Effexor) er en serotonin-noradrenalin reopptakshemmer (SNRI). SNRI, som er en type legemiddel som har mye til felles med SSRI, påvirker både noradrenalin og serotonin i hjernen.
• Propranolol (Inderal)

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner er hurtigvirkende beroligende som også brukes til å behandle GAD og andre angstlidelser. Benzodiazepiner blir tidvis foreskrevet for generalisert angstlidelse og viser gunstige effekter på kort sikt. "The World Council of Anxiety" anbefaler ikke langvarig bruk av benzodiazepiner fordi de er forbundet med utvikling av toleranse, psykomotorisk svekkelse, nedsatt kognitiv funksjon og hukommelse, fysisk avhengighet og abstinenssymptomer. Bivirkninger omfatter tretthet, redusert motorisk koordinasjon og problemer med svimmelhet. Vanlige benzodiazepiner som brukes til behandling av GAD er:

• alprazolam (Xanor)
• oxazepam (Sobril, Alopam)
• diazepam (Valium, Vival, Stesolid)

I den amerikanske undersøkelsen "the National Comorbidity Survey" (2005), ble 58% av pasienter som var diagnostisert med alvorlig depresjon også diagnostisert med en angstlidelse. Blant disse pasientene var frekvensen av komorbiditet med GAD 17,2 %. Dystymi er den mest utbredte depresjonsdiagnosen hos mennesker med generalisert angstlidelse. Oppsummert dokumentasjon indikerer at pasienter med komorbid depresjon og angst har en tendens til å ha større alvorlighetsgrad på sykdom og lavere behandlingsrespons enn de som har en av lidelsene. I tillegg er sosialt funksjonsnivå og livskvalitet mer alvorlig svekket. GAD forekommer også ofte sammen med rusmisbruk eller tilstander forbundet med stress, slik som irritabel tarmsyndrom. Pasienter med fysiske symptomer som søvnløshet eller hodepine bør også snakke med legen sin om sine følelser av bekymring og anspenthet. Dette vil kunne hjelpe med å oppdage om en person lider av generalisert angstlidelse.

• Angstlidelser
• Sosial angst
• Depresjon
• Kognitiv atferdsterapi
• Dystymi

• Kessler RC, Chiu WT, Demler O, Walters EE. Prevalence, severity, and comorbidity of twelve-month DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication (NCS-R). Archives of General Psychiatry, 2005 Jun;62(6):617-27.
• Brown, T.A., O'Leary, T.A., & Barlow, D.H. (2001). Generalised anxiety disorder. In D.H. Barlow (Ed.), Clinical handbook of psychological disorders: A step-by-step treatment manual (3rd ed.). New York: Guilford Press.
• Barlow, D. H., & Durand, V. M. (2005). Abnormal psychology: An integrative approach. Australia; Belmont, CA: Wadsworth.
• Tyrer, P. & Baldwin, D. (2006). Generalised anxiety disorder. Lancet, 368, 2156–2166.

• Generalisert angstlidelse i Norsk legemiddelhåndbok
• Generalisert angstlidelse på helsenorge.no
• Helsebibliotekets sider om angst
• Generalized anxiety disorder i BMJ Best Practice
• Sharp Seniors – Informasjon om generalisert angstlidelse
• Mayo Clinic – Informasjon om diagnose og behandling for GAD
• WebMD Informasjon om symptomer og årsaker til GAD
• Generalized Anxiety Disorder - Vanlige feil ved diagnostisering av GAD. Har du generalisert angstlidelse?
• Anxiety Disorders Association of America – Informasjon for familier, klinikere og forskere