Fastelavnsbolle

Det er et tradisjonelt bakverk som er utbredt i ulike former i Sverige (semla), Danmark (fastelavnsbolle), Norge, Island (bolla), Finland (fastlagsbulle eller laskiaispulla), Estland (vastlakukkel ) og Latvia (vēja kūkas). Bollene blir servert på fastelavnssøndag, men var tidligere knyttet til feitetirsdag, dagen før den kristne fasten fra askeonsdag og 40 dager fram til påskedag.

Fastelavnsbolle
Svensk semla eller fastlagsbulle blir tradisjonelt spist på fettisdag (vita tisdagen, semmeldagen, fastlagstisdagen).
Opprinnelse		Sverige Finland
Serveres som		dessert
Fastelavnsbolle på Commons

I Sverige kalles fastelavnsbolle fastlagsbulle, fettisdagsbulle eller semla, i flertall semlor, fra tysk Semmel etter det latinske ordet simila som betyr hvetemel. En typisk semla er en lys, søt, gjennomskåret hvetebolle smaksatt med kardemomme, fylt med mandelmasse og krem, og overdrysset med melis. Bollene var opprinnelig enkle, men det ble vanlig med fyll fra 1950-årene av. I Sverige blir det fra jul til påske spist omtrent 40 millioner semlor (tall fra 2013). På semmeldagen (fettisdagen, vita tisdagen, fastlagstisdagen) i 2022 spiste svenskene anslagsvis 6 millioner semlor.

Den svenske kong Adolf Fredrik (1710–1771) døde etter å ha spist 14 porsjoner av sin favorittrett hetvägg, fylte semlor trukket i varm melk.

• 
  Varianter av danske fastelavnsboller, blant annet med sjokolade, til salgs i et konditori i 2016
• 
  Semlor, svenske fastelavnsboller, til salgs i et bakeri i 2021

• (en) Semlor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Fastelavnsboller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons