Fagverksbro er en bro hvor brobanen bæres av et fagverk.
Etter at fagverksstatikken ble utviklet, kunne en konstruere større trebroer og stålbroer.
Metoden var blant annet kjent i Russland i 1840. Culman, en tysk konstruktør, var den første som benyttet grafiske metoder for blant annet beregning av fagverk (1866).
Som fagverk var det mulig å bygge broer med lange spenn. I 1889–1890 ble broen Forth jernbanebro over elven Firth of Forth i Skottland bygget. Denne hadde lengste spenn på 521 m.
I Norge er det bygget en rekke stålfagverksbroer i forbindelse av utbyggingen av vei- og jernbanenettet. I de senere årene er det bygget mest fagverksbroer i tre.
Bildet til venstre viser en typisk fagverksbro. De ytterste stavene tar trykk, de ytterste vertikale på hver side tar strekk, de skrå veksler annenhver gang på å ta strekk og trykk.
Vertikale som ligger midt mellom to skrå hvor en tar strekk og en tar trykk er såkalte "nullstaver". Overgurt tar trykk og undergurt tar strekk.
I de aller fleste broer av denne typen er de to fagverksrammene bundet sammen med tverrbjelker eller egne fagverk.
Hvilke staver som tar trykk og hvilke som tar strekk er avhengig av hvordan stavene står i forhold til hverandre og hvordan de dynamiske kreftene virker. I tillegg er den geometriske utformingen av over- og undergurt avgjørende for påkjenningen i stavene. Noen overgurter er formet som en bue.
Det er tre hovedmåter fagverksbroer kan bygges.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Fagverksbro, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.