Eurovision Song Contest 1968: 13. utgave av EBUs årlige sangkonkurranse

Konkurransen fant sted i Storbritannia som følge av landets seier året før, med Sandie Shaw og «Puppet on a String». Sendingen ble produsert av britiske BBC og fant sted lørdag 6. april 1968 i Royal Albert Hall i London i Storbritannia. Dette var tredje gang Storbritannia sto vertskap, og tv-personligheten Katie Boyle var programleder for tredje gang.

Eurovision Song Contest 1968
Datoer
Finale:	6. april 1968
Vertskap
Sted:	Royal Albert Hall, London, Storbritannia
Programleder:	Katie Boyle
Sjefdirigent:	Norrie Paramor
Regi:	Stewart Morris
Produsent:	Tom Sloan
Konkurransesjef:	Clifford Brown
Kringkaster:	British Broadcasting Corporation (BBC)
Deltakelse
Deltakere:	17
Vinner:	Spania «La, la, la» Massiel
Kart over deltakere      Deltakere     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1967        1969 ►

Til sammen deltok 17 land, de samme landene som året i forveien. Finalen var den første som ble produsert og sendt i farger, selv om de fleste land overførte den i svart-hvitt.

Den store forhåndsfavoritten var superstjernen Cliff Richard med «Congratulations», men i den spennende avstemningen måtte han til slutt gi tapt med ett poeng for Spanias Massiel og «La, la, la». Dette var Spanias første seier i konkurransen. Frankrike ble nummer tre, Irland nummer fire, mens Sverige tok femteplassen. Norske Wenche Myhre representerte Tyskland og ble nummer seks. Norge ble representert av Odd Børre og låten «Stress». Det norske bidraget ble nummer 13 med 2 stemmer.

 

Dette var tredje gang Storbritannia arrangerte en Eurovision-finale, men det var første gang landet var vertskap etter selv å ha vunnet. De to første gangene, i 1960 og 1963, hadde BBC trådt inn som vert etter at henholdsvis Nederland og Frankrike avsto av økonomiske årsaker. I 1967 vant Storbritannia konkurransen for første gang – med Sandie Shaw og «Puppet on a String».

BBC la nok en gang finalen til London, denne gang til det velkjente konserthuset Royal Albert Hall i South Kensington. Med 6000 publikummere i salen var dette den største konsertarenaen i konkurransen til da.

17 land, de samme som året før, deltok i konkurransen. Rekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning, og Portugal startet, mens Jugoslavia avsluttet. I likhet med året før trakk Norge startnummer 13.

Tv-personligheten Katie Boyle var også denne gang programleder, en jobb hun også hadde i 1960 og 1963 – samt skulle ha i 1974.

Sendingen fra London ble overført til 25 land og et potensielt publikum på 200 millioner mennesker. I tillegg til de 17 deltakerlandene ble finalen også sendt i Tunisia og Øst-Europa. Sendingen varte i 1 time og 37 minutter.

Fargene kommer

For første gang ble konkurransen produsert og sendt i farger, men det var bare et fåtall land som overførte sendingen i farger: Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige, Sveits og Storbritannia. Storbritannia sendte imidlertid konkurransen direkte i svart-hvitt på BBC1. Fargesendingen ble først vist i opptak på BBC2 dagen etter. NRK Fjernsynet overførte også sendingen i farger, selv om Norge var flere år unna farge-tv. I Norge kom fargene først som prøvesendinger i 1972, og fast fra 1975. NRK hadde imidlertid teknisk mulighet til å motta og videreformidle farge-tv-sendinger, noe kanalen også gjorde med sendingene fra Sommer-OL i Mexico samme år. Svært få nordmenn hadde imidlertid en farge-mottaker i 1968, og derfor fikk kommentator Roald Øyen oppgaven med å formidle fargeinntrykkene til norske tv-seere. Som Øyen selv kommenterte fra London: «Så sant jeg får tid, skal jeg prøve å gi dere en beskrivelse av de forskjellige fargesammensetninger i klær og kostymer (…), så kan dere også få noe å le av innimellom».

Avstemningen

 

Etter at alle land hadde fremført bidragene sine, var det en fem minutters pause før avstemningen. Pausenummeret var en kortfilm med ulike inntrykk fra London, akkompagnert av en medley med kjente London-sanger. Etter filmen gikk Katie Boyle i gang med avstemningen.

Hvert land hadde en jury på ti medlemmer, der halvparten måtte være under 30 år. Hvert medlem ga én stemme til sin favorittsang. Det betød at hvert land hadde ti stemmer til fri distribusjon, unntatt sangen fra sitt eget land. EBUs oppsynsmann for avstemningen var Clifford Brown.

Frankrike, representert av 1962-vinneren Isabelle Aubret, tok en soleklar ledelse i begynnelsen av avstemningen. Men da Monaco ga 5 stemmer til Cliff Richard, tok Storbritannia innpå. Med høye stemmer fra Finland, Frankrike og Italia gikk Storbritannia og Spania forbi Frankrike. Da to land sto igjen å stemme, ledet Storbritannia med 26 stemmer, mot Spanias 23 og Frankrikes 20. Nest siste land var Tyskland, og den tyske juryen ga 2 stemmer til Storbritannia og hele 6 til Spania. Dermed ledet Spania med 29 stemmer mot Storbritannias 28 før Jugoslavia skulle stemme som siste land. Den jugoslaviske juryen ga ikke stemmer til verken Spania eller Storbritannia, og dermed ble Spania stående som vinner – ett poeng foran Storbritannias Cliff Richard. Dette var Spanias første seier i konkurransen.

Sjokket over at Cliff Richard ikke vant var stor blant hjemmepublikummet. Kommentator Roald Øyen kunne fortelle om «engelske tenåringer som skriker og river seg i håret, et par av dem blir båret ut» og «det er krampegråt noen rader bortenfor her, for noen tenåringer tar det meget tungt».

Hiter og vinnere

 

Den soleklare forhåndsfavoritten dette året var vertsnasjonen selv, som ble representert av Cliff Richard og «Congratulations». Britisk presse var så sikre på britisk seier at de stilte spørsmålet: «Hvem blir nummer to?». Cliff Richard stilte seierssikker på scenen i blå dress og skjorte med frysjeblonder i halsen – til ville skrik fra tenåringene i salen. Men under den dramatiske avstemningen ble den britiske superstjernen slått av spanske Massiel med ett poeng. Selv om «Congratulations» ikke vant Eurovision, ble den likevel den klart største hiten i Europa dette året. Sangen toppet singellistene i blant annet Storbritannia, Irland, Sverige, Nederland samt Spania som vant konkurransen. Også i Norge gikk den britiske låten til topps og ble liggende på toppen av VG-lista i hele ni uker. Siden har sangen blitt en evergreen og er fremdeles en av de aller mest kjente fra Eurovision Song Contests historie. Under konkurransens jubileumsshow i 2005 ble «Congratulations» kåret til den åttende beste låten fra konkurransens første 50 år.

Mindre kommersiell suksess fikk vinnerlåten «La, la, la». Men sangen var omgitt av flere kontroverser. Opprinnelig skulle artisten Juan Manuel Serrat synge sangen, men han ble erstattet med Massiel kort tid før den internasjonale finalen. Årsaken var at Serrat krevde å få synge sangen på katalansk, noe Franco-regjeringen nektet å godta. I sangen synges ordet la hele 138 ganger.

 

I 2008 hevdet en spansk dokumentarfilm at general Franco hadde rigget avstemningen i Eurovision Song Contest. Dokumentaren hevdet at det spanske regimet hadde fått spanske TVE til å reise rundt i Europa for å kjøpe stemmene til flere av dommerne. En seier skulle bedre det internasjonale omdømmet til Spania. Massiel ble rasende over påstandene i dokumentaren og sa at hun vant fordi hun hadde en bedre sang. Massiel mente også at påstandene var drevet frem som følge av hard konkurranse mellom spanske tv-kanaler, og at dokumentaren var laget for å trekke seere. Påstandene kom første fra José María Íñigo, som var Spanias radiokommentator dette året. Íñigo trakk senere sine uttalelser og sa siden: «Om det hadde vært en slik manipulering, hadde det nok skjedd med en annen artist, tettere knyttet til regimet.»

Det svenske bidraget «Det börjar verka kärlek, banne mej», med Claes-Göran Hederström, ble også populær i Norge. Sangen kom på femteplass i konkurransen, godt hjulpet av seks norske jurystemmer. Etter finalen ble låten liggende 13 uker på VG-lista med andreplass som høyeste notering – bare slått av «Congratulations».

Norge deltok i Eurovision Song Contest for niende gang, og for første gang med en låt som ikke hadde vunnet den norske finalen. Vinnersangen, «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg», ble nemlig trukket på grunn av plagiatpåstander. I stedet var det andreplassen, «Stress» og Odd Børre, som ble sendt til London. Sangen var komponert av Tor Hultin med tekst av Ola B. Johannessen, samme duo som sto bak den norske vinneren i 1967.

Norge var det 13. landet ut på scenen i London, og Øivind Bergh dirigerte orkesteret. Den norske sangen fikk bare to stemmer, ett fra Luxembourg og ett fra Spania. Roald Øyen kommenterte sendingen fra London.

Dette året var Norge på sett og vis representert gjennom to land; Wenche Myhre representerte Vest-Tyskland med sangen «Ein Hoch der Liebe». I påskegul kjole sang Myhre Vest-Tyskland inn til en sjetteplass – uten stemmer fra Norge.

Sverre Christophersen leste den norske juryens stemmer fra studio på NRK Marienlyst i Oslo. Juryen hadde ti medlemmer som hver ga én stemme til sin favoritt. Den norske juryen stemte slik:

Stemmer	Land
6	Sverige
2	Portugal
1	Finland
1	Spania

Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre.

Startnr.	Land	Artist	Sang	Plass	Poeng
01	Portugal	Carlos Mendes	«Verão»	11	5
02	Nederland	Ronnie Tober	«Morgen»	16	1
03	Belgia	Claude Lombard	«Quand tu reviendras»	7	8
04	Østerrike	Karel Gott	«Tausend Fenster»	13	2
05	Luxembourg	Chris Baldo og Sophie Garel	«Nous vivrons d'amour»	11	5
06	Sveits	Gianni Mascolo	«Guardando il sole»	13	2
07	Monaco	Line og Willy	«À chacun sa chanson»	7	8
08	Sverige	Claes-Göran Hederström	«Det börjar verka kärlek, banne mej»	5	15
09	Finland	Kristina Hautala	«Kun kello käy»	16	1
10	Frankrike	Isabelle Aubret	«La source»	3	20
11	Italia	Sergio Endrigo	«Marianne»	10	7
12	Storbritannia	Cliff Richard	«Congratulations»	2	28
13	Norge	Odd Børre	«Stress»	13	2
14	Irland	Pat McGuigan	«Chance of a Lifetime»	4	18
15	Spania	Massiel	«La, la, la»	1	29
16	Tyskland	Wencke Myhre	«Ein Hoch der Liebe»	6	11
17	Jugoslavia	Dubrovački trubaduri	«Jedan dan» (Један дан)	7	8

Tilbakevendende artister

Artist	Land	Deltok i	Merknader
Isabelle Aubret	Frankrike	1962	Vinner

Oversikt over bidrag, låtskrivere, tekstens språk og oversettelse på norsk. Tabellen er sortert i alfabetisk rekkefølge etter deltakerland.

Land	Sang	Komponist	Tekstforfatter	Språk	Norsk oversettelse
Belgia	«Quand tu reviendras»	Jo van Wetter	Roland Dero	Fransk	Når kommer du tilbake?
Finland	«Kun kello käy»	Esko Linnavalli	Juha Vainio	Finsk	Når tiden går
Frankrike	«La source»	Daniel Faure	Henri Djian, Guy Bonnet	Fransk	Kilden
Irland	«Chance of a Lifetime»	John Kennedy		Engelsk	En sjanse for livet
Italia	«Marianne»	Sergio Endrigo		Italiensk	–
Jugoslavia	«Jedan dan» (Један дан)	Đelo Jusić, Stipica Kalogjera	Stijepo Stražičić	Kroatisk	En dag
Luxembourg	«Nous vivrons d'amour»	Carlos Leresche	Jacques Demarny	Fransk	Vi vil leve på kjærlighet
Monaco	«À chacun sa chanson»	Jean-Claude Oliver	Roland Valade	Fransk	Hans sang til alle
Nederland	«Morgen»	Joop Stokkermans	Theo Strengers	Nederlandsk	I morgen
Norge	«Stress»	Tor Hultin	Ola B. Johannessen	Norsk	–
Portugal	«Verão»	Pedro Vaz Osório	José Alberto Diogo	Portugisisk	Sommer
Spania	«La, la, la»	Manuel de la Calva, Ramón Arcusa		Spansk	–
Storbritannia	«Congratulations»	Bill Martin, Phil Coulter		Engelsk	Gratulasjoner
Sveits	«Guardando il sole»	Aldo D'Addario	Sanzio Chiesa	Italiensk	Ser på solen
Sverige	«Det börjar verka kärlek, banne mej»	Peter Himmelstrand		Svensk	Det begynner å se ut som kjærlighet, pokker ta
Tyskland	«Ein Hoch der Liebe»	Horst Jankowski	Carl J. Schäuble	Tysk	En skål for kjærligheten
Østerrike	«Tausend Fenster»	Udo Jürgens	Walter Brandin	Tysk	Tusener av vinduer

Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.

Deltakerland	Poenggivende land																	Sum	Plass
Portugal													2		3			5	11
Nederland											1							1	16
Belgia	1								1	1	3	1			1			8	7
Østerrike																2		2	13
Luxembourg		1		1			1			1		1						5	11
Sveits																	2	2	13
Monaco		2			1				3			1		1				8	7
Sverige	1	1							1			2	6	4				15	5
Finland													1					1	16
Frankrike		3	6	2	3	3		1			2							20	3
Italia	1					2									2		2	7	10
Storbritannia	1	2	2		1	4	5	3	2	4	1			1		2		28	2
Norge					1										1			2	13
Irland	1	1	1	4	1			4									6	18	4
Spania	4			2	1		4		3	4	3		1	1		6		29	1
Tyskland					1	1		2				5			2			11	6
Jugoslavia	1		1	1	1									3	1			8	7

Mens Norrie Paramor var sjefdirigent, hadde flere av landene med sin egen dirigent. Under er en liste over deltakerlandenes dirigenter, listet etter startrekkefølgen.

Land	Dirigent
Portugal	Joaquim Luís Gomes
Nederland	Dolf van der Linden
Belgia	Henri Segers
Østerrike	Robert Opratko
Luxembourg	André Borly
Sveits	Mario Robbiani
Monaco	Michel Colombier
Sverige	Mats Olsson
Finland	Ossi Runne
Frankrike	Alain Goraguer
Italia	Giancarlo Chiaramello
Storbritannia	Norrie Paramor
Norge	Øivind Bergh
Irland	Noel Kelehan
Spania	Rafael Ibarbia
Tyskland	Horst Jankowski
Jugoslavia	Miljenko Prohaska

Poengopplesere

Hvert land hadde en talsperson som annonserte sitt lands poeng over telefon på engelsk eller fransk. Under er talspersonene i samme rekkefølge som under avstemningen.

Kommentatorer og sendinger

Alle de 17 deltakerlandene overførte finalen direkte. Alle hadde egne kommentatorer som formidlet informasjon, farger og hendelser direkte til seerne hjemme. Oversikt over kommentatorer og sendinger under Eurovision Song Contest 1968:

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Belgia	BRT	BRT	Nederlandsk: Herman Verelst
	RTB	RTB	Fransk: Janine Lambotte
Finland	Yle	TV-ohjelma 1	Finsk: Aarno Walli
		Ruotsinkielinen ula-ohjelma	Svensk: Ukjent
Frankrike	ORTF	Deuxième Chaîne	Pierre Tchernia
		France Inter	Ukjent
Irland	RTÉ	RTÉ	Brendan O'Reilly
		RTÉ Radio	Kevin Roche
Italia	Rai	Secondo Programma	Renato Tagliani
Jugoslavia	JRT	TV Beograd	Serbisk: Miloje Orlović
		TV Ljublijana	Slovensk: Tomaž Terček
		TV Zagreb	Kroatisk: Mladen Delić
Luxembourg	CLT	Télé-Luxembourg	Jacques Navadic
Monaco	Télé Monte-Carlo		Brukte Frankrikes kommentator
Nederland	NOS	Nederland 1	Elles Berger
Norge	NRK	NRK Fjernsynet	Roald Øyen
		NRK Radio	Roald Øyen, sendt i opptak fra 22.30
Portugal	RTP	RTP	Fialho Gouveia
Spania	TVE	TVE 1	Federico Gallo
	RNE	Radio Peninsular	José María Íñigo
Storbritannia	BBC	BBC1	Ingen kommentator
		BBC2	Ingen kommentator, sendt i opptak i farger 7. april
		BBC Radio 1, BBC Radio 2	Pete Murray
Sveits	SRG SSR	TV DRS	Tysk: Theodor Haller
		DRS 1	Tysk: Albert Werner, sendt i opptak 8. april
		TSR	Fransk: Georges Hardy
		TSI	Italiensk: Giovanni Bertini
Sverige	Sveriges Radio	Sveriges Radio TV	Christina Hansegård
		SR P3
Tyskland	ARD	Deutsches Fernsehen	Hans-Joachim Rauschenbach
Østerrike	ORF	FS1	Willy Kralick

Kommentatorer og sendinger i ikke-deltakende land

I tillegg til de 17 deltakerlandene ble sendingen også overført til åtte ikke-deltakende land: Tunisia over Eurovisjonsnettverket samt Bulgaria, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Øst-Tyskland gjennom Intervision. Under er en oversikt over bekreftede sendinger:

Land	Kringkaster	Kanal	Kommentator	Kilde
Malta	MTPBS	MTS, National Network	Ukjent
Romania	TVR	TVR	Ukjent
Ungarn	MTV	Magyar Televízió	Ukjent

• Offisielt nettsted  
• (en) Eurovision Song Contest 1968 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons