Erfaring

Det er dog vesentlig å skilne mellom opplevelsen i seg selv og den erfaring som dannes når opplevelsen er satt i forhold til tidligere erfaringer ved tankemessig bearbeidning. Når man ofte later som om opplevelse og erfaring er én og samme ting, skyldes det at bearbeidningen nesten alltid skjer ubevisst.

Erfaringsbasert viten settes ofte i motsetning til den viten man har oppnådd gjennom sin kultur, det vil si gjennom gjensidig påvirkning, samtaler, oppdragelse, skolegang og medieformidlede opplysninger.

Den nyeste forskning^{[trenger referanse]} i menneskets hukommelse gjør at man kan dele opp en persons samlede mengde av erfaringer i tre grupper:

1. episodisk viten, som stammer fra selvopplevede situasjoner, formidlet som erindringer
2. semantisk viten, som dreier seg om allmene sammenhenger, generelle begreper og abstraksjoner fra den daglige virkelighet
3. prosedural viten, som angår tillærte ferdigheter, vaner og holdningsmønstre

Da egne opplevelser mest gir seg utslag i prosedurale og episodiske erfaringer, må de semantiske erfaringer fås på en annen måte. Det skjer i mange kulturer gjennom myter, fortellinger og sagn, men det skjer i økende grad gjennom undervisning og teoretiske fremstillinger. Der findes overgangsformer, som f.eks. fortællinger eller kunstneriske arbeid, som kan gi en formidlet, episodisk viten, som ligner personlige erfaringer, men som samtidig videregir allmenne forståelsesmønstre som tilsvarer semantisk viten.

Disse erkjennelser om menneskelig erfaring gir anledning til grundig ettertanke i de pedagogiske fag. På den ene side må det være flest mulig selvopplevde situasjoner i undervisningen, men på den annen side kan de ikke – som man ellers har trodd – erstatte teoretisk stoff, formidlede handlingsmønstre og forklaring av abstraksjoner.

Den «store fortelling» er lys levende og svært nødvendig for menneskers bearbeidning av sine opplevelser.