Drangedal: Kommune i Telemark fylke

Kommunesenter er tettstedet Prestestranda (også kalt Stranda). Næringsgrunnlaget består for det meste av jord- og skogbruk, småindustri, turisme og transportselskaper. Kommunevåpenet illustrerer to furukongler, og Drangedals kommuneblomst er tyttebærblomsten. Høyeste punkt er NNØ for varden på Fagerliheii, 910 moh., mens høyeste topp er Kollingan, 909 moh. Lokalavisa Drangedalsposten gis ut en gang pr. uke.

Drangedal
Land		Norge
Fylke		Telemark
Status		kommune
Innbyggernavn		drangedøl
Adm. senter		Prestestranda
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		1 062,78 km² 995,29 km² 67,49 km²
Befolkning		4 091 (2023)
Bef.tetthet		4,11 innb./km²
Antall husholdninger		1 856
Kommunenr.		4016
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Stina Anlaug Sætre (Sp) (2023)
Varaordfører		Dag Arild Brødsjømoen (Frp) (2023)
Drangedal 59°07′24″N 8°58′55″Ø
Drangedal på Commons

Drangedal grenser i sørvest mot Gjerstad (i Agder fylke), i vest mot Nissedal, i nord mot Kviteseid, i nordøst mot Nome, i øst mot Skien og i sør mot Bamble og Kragerø.

Drangedal har hatt en svak nedgang i folketallet over mange år. I 2018 og 2019 ble folketallet redusert med 68 personer (-1,6 %). Kommunen har de siste årene hatt netto innenlands fraflytting, med flyttetap særlig til Notodden og Skien, samt fødselsunderskudd. Nettoinnvandring har imidlertid sørget for at nedgangen i folketallet ikke har vært større. Innvandrere utgjør 9 % av befolkningen i Drangedal; per januar 2020 har de fleste innvandrerne de seneste år hatt bakgrunn fra Nederland, Syria og Polen.

Sett over 100 år har det ikke vært noen drastisk nedgang i folketallet, fra 4 210 ved folketellingen i 1920 til dagens 4 060 (2020). Kommunens mål er likevel å ha et innbyggertall på minimum 4 200.

I 1895 var Drangedal herred delt i 23 skolekretser, med 751 «undervisningsberettige børn» og 28 lærere, hvorav to «lærerinder».

I Drangedal finnes i dag (2020) tre skoler ; Drangedal 10-årige skole i sentrum og barneskolene Tørdal skule i Bø og Kroken skole på Neslandsvatn.

Nærmeste videregående læresteder for yrkesfag eller høyere utdanning finnes i Lunde, Bø, Kragerø og Grenland.

Antall arbeidsplasser i Drangedal har ikke endret seg mye i løpet av 2000-tallet. Av de 1 223 arbeidsplassene i kommunen er 55 % i privat sektor, mens 45 % er i offentlig sektor. 56 % av sysselsatte bosatt i kommunen jobber i Drangedal. Det er størst utpendling til Kragerø (11 %), Skien (8 %) og Porsgrunn (5 %). Jord- og skogbruk er viktig for kommunen. 8 % av arbeidsplassene i Drangedal er innen disse områdene .

Sammenliknet med antall fastboende er Drangedal en relativt stor hyttekommune, med 1 252 fritidsboliger. Satsningsområdene for utbygging av fritidsboliger er hovedsakelig lokalisert rundt Tokevassdraget og i Gautefallområdet. På Gautefallheia finnes alpinanlegg, anlegg for skiskyting og langrenn med helårsdrift, og hotell. Om sommeren er innsjøen Toke et ettertraktet rekreasjonsområde, der den med sine mange øyer og avstikkere strekker seg fra Prestestranda og helt ned til Kragerø og Bamble. Det er egne kommunedelplaner for Toke og Gautefall som tilrettelegger for økt fortetting og bruk av områdene til rekreasjon og friluftsliv. Bygging og bruk av hytter er en svært viktig faktor for utvikling av næringsliv og bosetting i kommunen .

Toke brygge er kommunens tusenårssted. Det ligger nedenfor de gamle handelsbuene og den gamle landhandelen og bakeriet nede ved Toke. Der er det bl.a. opparbeidet badestrand, sandvolleybane, tursti, gapahuk og «tarzanløype» .

Her finnes også båthavn med gjesteplasser, og sightseeingbåten «Tokedølen II» har sine avganger herfra.

Drangedal kan skilte med å være en av de aller første kommunene i Norge med full bredbåndsdekning, som gjennom Drangedal everks «access nett» (DEAN) har bygget ut eget stamnett for kommunen, og oppgradert alle telefonsentraler i kommunen for bredbåndstilbud.

Sørlandsbanen går gjennom kommunen, med stoppesteder i sentrum og på Neslandsvatn. Det er gode bussforbindelser til Kragerø i sør, Grenland i øst, og nord-vestover til Gautefall og Nissedal.

Drangedal har 150 km. fylkesvei og 73 km. kommunal vei. Fylkesvei 38 går gjennom hele kommunen, fra Åmot i Vinje til Kragerø. Fylkesvei 356 går fra Straume i Drangedal til Porsgrunn. Fylkesvei 3310 går fra sentrum og over til Lunde i Nome.

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Drangedal.

Kommunestyrevalget 2023

• Prestestranda. Kommunesenter.
• Drangedal bygdetun. Avdeling av Telemark museum.
• Drangedal kirke.
• Toke. Frilufts- og hytteområde, fiske og båtliv.
• Bostrak, med Sputnikmuseum.
• Bø. Bygdesenter i Tørdal.
• Tørdal kirke.
• Gautefall. Vintersportssted, frilufts- og hytteområde.
• Gautefall fjellkirke
• Lia. Grend, frilufts- og hytteområde.
• Bjorvann. Fiske og båtliv.
• Søvassmarka. Fiske- og friluftsområde. Hytteutleie.
• Neslandsvatn. Tettsted, og grendesenter i Kroken.
• Kroken kirke.

• Hallvard Gråtopp (trolig død 1438), bondefører.
• Nicolai Johan Lohmann Krog (1787–1856), offiser, embetsmann, forsvarsminister, og førstestatsråd.
• Andrew John Volstead (1860–1947), norsk-amerikansk politiker med røtter til Drangedal, medlem av den amerikanske Kongressen 1903-1923.
• Knud Wefald (1869–1936), norsk-amerikansk politiker, medlem av den amerikanske Kongressen 1923-1927.
• Olav Sannes (1871–1946), stortingsrepresentant (V), forfatter og statsstipendiat.
• John Voje (1879–1921), skytterkonge 1914.
• Cora Hansen (1899–2012), som ble 113 år og Canadas eldste innbygger.
• Arnold Juklerød (1925–1996), kjent psykiatrikritiker.
• Solveig Bøhle (f. 1939), radiojournalist (NRK) og statsstipendiat.
• Magne Raundalen (f.1941), barnepsykolog.
• «Sputnik» (Knut Storbukås, f. 1943), musiker og lastebilsjåfør.
• Lynn Anderson (1947–2015). Amerikansk countryartist med røtter fra gården Vrålstad.
• Siv Bråten (f.1960), skiskytter.
• Steinar Bråten (f.1962), skihopper.
• Vidar Sundstøl (f. 1963), forfatter.
• Kjell Roar Kaasa (f.1966), tidligere fotballspiller, TV2 kommentator.
• Siri Wiberg (f. 1974), statsmeteorolog og værmelder.

• Sannes, Olav: «Drangedal med Tørdal, ei bygdesoga», 1924 (faksimile 1974, ISBN 82-990370-1-8)
• Nordby, Guro: «Drangedal 1900–2000», 2005.
• Ivar B. Ramberg et al, «Landet blir til - Norges geologi», Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.

• Offisielt nettsted  
• (en) Drangedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Drangdal kommunes hjemmeside
• (no) Kommunefakta Drangedal - Statistisk sentralbyrå
• (no) «Drangedal» i Store norske leksikon
• (no) Visit Drangedal – Drangedal Turistinformasjons nettsider. Besøkt 28. juni 2020
• (no) Drangedal kommune satser 3,6 millioner kroner for å lokke nederlandske familier til bygda (NRK Telemark, 1.11.06)
• (no) – Wij zullen hier leven! I løpet av to år har Drangedal fått rundt 60 nye innbyggere fra Nederland (NRK Telemark 19.2.08)
• (no) Drangedalsposten