Dorestad

Stedet var plassert ved det nåværende Wijk bij Duurstede der elven Nederrijn (en sideelv til Rhinen) skifter navn til Lek, ved restene av et tidligere romersk kastell, muligens Levefano.

I den tidligste byutviklingen i Nederland fikk Dorestad sin posisjon av handel og produksjon. Dorestad blir også sett på som en usedvanlig plass, og «eksperimentell utvekslingplass» mellom de kristne frankerne og de ikke-kristne nordlige områdene.

Stedet var særlig kjent for at det ble slått mynt der. Fra rundt 640 var myntslageren i Dorestad Madelinus. Senere ble det slått sceattas og karolingiske mynter der.

Dorestad mistet mye av sin betydning fra rundt 850 og ble et lite jordbrukssted. I 896 nevnte imidlertid kong Zwentibold av Lotharingia i dokumenter at stedet fortsatt hadde handles- og byprivilegier.

I dag har mye av restene fra den gamle byen blitt vasket bort av elven.

• Luit van der Tuuk, Noormannen in de Lage Landen: Handelaren, huurlingen, en heersers, 2008, ISBN 9059773535