Dmitrij Iosifovitsj Ivanovskij

Petersburg i Russland, død 20. april 1920 i Rostov-na-Donu) var en russisk biolog og grunnlegger av den moderne virologi.

Dmitrij Iosifovitsj Ivanovskij
Født		28. okt. 1864 Gdov
Død		20. juni 1920 (55 år) Rostov-na-Donu
Beskjeftigelse		Virolog, botaniker, biolog
Utdannet ved		Statsuniversitetet i St. Petersburg Det keiserlige universitet i St. Petersburg Larin Gymnasium (–1883)
Doktorgrads- veileder		Andrei Famintsyn
Søsken		Aleksey Ivanovsky
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Brethren Cemetery
Utmerkelser		2. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Dmitrij Iosifovitsj Ivanovskij på Commons

Utdannelse

Ivanovskij studerte naturvitenskap under Andrej Sergejevitsj Faminzyn ved Universitetet i St. Petersburg (Russland), og ble uteksaminert derfra i 1888.

Karriere

I 1890 ble Ivanovskij assistent ved Petersburgs vitenskapsakademis botaniske laboratorium. Fra 1895 til 1901 fungerte han som dosent på samme sted. I 1901 ble han professor ved Universitetet i Warszawa og i 1915 professor ved Rostovs universitet.

I 1887 beskjeftiget han seg for første gang med tobakkmosaikksyken. Dette var en sykdom som særlig rammet tobakksplanter. Biologen Adolf Mayer (1843–1942) hadde allerede i 1886 beskrevet at sykdommen var smittsom, men Mayer klarte ikke å identifisere årsaken til infeksjonen.

For å komme videre presset Ivanovskij plantevæske fra infiserte planter gjennom bakterietette filtere. Etter denne filtreringen undersøkte han to forskjellige prøver. Den første hadde han innhentet i 1887 i Bessarabia, det andre tre år senere fra Krimhalvøya. Han benyttet Chamberlandfiltere av porselen, som var ugjennomtrengelige for bakterier. Plantesaften fortsatte likevel å være infeksjonsbærende, og smitteevnen ble ikke redusert ved stadig gjentatte fortynninger, det vil si ved gjentatte filtreringer. Av dette konkluderte han at det dreide seg om en levende agens som ikke var synlig for de mikroskoper han hadde til rådighet, og at det ikke kunne dreie seg om en gift som lot seg fortynne. Han kalte denne agens tidvis for «mikrobe» og tidvis for «virus».

Med dette ble han den første som satte en smitteagens (tobakkmosaikkviruset) i forbindelse med ordet virus. Hans forståelse av og forklaring av ordet virus er den som skulle gjelde fra nå av. Tidligere bruk av ordet virus hadde vært bredere og mer ubestemt. Ivanovskij regnes dermed som en av grunnleggerene av den moderne virologi.

Han offentliggjorde sine funn i 1892 i vitenskapelige tidsskrifter i St. Petersburg og Warszawa – tidsskrifter som da ikke var særlig sentrale for europeiske virologer. I 1899 ble Ivanovskijs arbeider bekreftet ved funn gjort av Martinus Beijerinck (1851–1931), som ikke kjente til Ivanovskijs tidligere arbeider.

• Instituttet for virologi ved Sovjetunionens akademi for medisinske vitenskaper ble i 1950 oppkalt etter Ivanovskij. Samtidig ble Ivanovskijprisen opprettet; prisen ble delt ut hvert tredje år for beste vitenskapelige arbeid innen virologi.
• I 1964 ga det sovjetiske postvesenet ut et frimerke i anledning 100-årsjubileet for Ivanovskijs fødsel.

• D. I. Ivanovskij: O dvuch boleznjach tabaka. Tabacnaja pepliza. Mozatcnaja bolezn´ tabaka. Sel`skoje chozaistvo i lesovodstvo St. Petersburg (1892) 169: s. 104–121
• D. I. Ivanovskij: Über die Mosaikkrankheit der Tabakpflanze. Zeitschrift für Pflanzenkrankheiten (1903) 13,1: s. 1–41

• Константин Ефремович Овчаров: Дмитрий Иосифович Ивановский 1864–1920. Изд-во АН СССР, Москва 1952.

• Anfänge der Virologie Arkivert 18. juni 2004 hos Wayback Machine.
• Д. В. Лебедев: Ивановский Дмитрий Иосифович^{[død lenke]}. I: Большая советская энциклопедия (russisk).