Det Europeiske Kull- Og Stålfellesskap

Artikkelserien om Den europeiske unions institusjoner og forfatning

Institusjoner: Parlamentet Det europeiske råd Rådet Kommisjonen Sentralbanken Domstolen Revisjonsretten

Traktater: Roma (1957) Samling (1965) Enhetsakt (1986) Maastricht (1992) Amsterdam (1997) Nice (2001) Lisboa (2007)

Unionen som bar trekk av overnasjonalitet, var en forløper til EU. Avtalen sto ved lag i 50 år til 2002.

Den franske utenriksminister Robert Schuman foreslo 9. mai 1950 (senere feiret som Europadagen) en sammenknytning av de franske og tyske tungindustrier, gjennom felles institusjoner. Schuman-planen som var utarbeidet av Jean Monnet, hadde som formål å hindre at det skulle oppstå krig mellom Tyskland (Vest-Tyskland) og Frankrike. Kull og stål var de viktigste innsatsmidler for krigsindustrien.

Frankrike, Vest-Tyskland, de tre Benelux-land og Italia, senere kalt «de indre seks», undertegnet i 1951 Paris-traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Fellesskapet skulle ha institusjoner med en viss overnasjonal beslutningsmyndighet. Det dreide seg blant annet om å etablere Den høye myndighet, en forløper til Europakommisjonen. Fellesskapet som også ble kalt Kull- og stålunionen, startet sin virksomhet i 1952.

Nytt ved Schuman-planen var det institusjonelle rammeverket, som hadde klare trekk av overnasjonalitet, og som skulle bli en modell for de senere EF-organene.

Formålet med kull- og stålunionen var også å fjerne handelshindre for denne industrien. Det skulle gjelde felles regler og minstepriser mellom landene. På sikt ønsket man en felles handelspolitikk utad. EKSF-ministrene foreslo i 1953 å skape en «europeisk politisk union».

EKSF dekket området for Ruhrstatuttet, en avtale som ble inngått mellom de vestlige allierte i kraft 22. april 1949. De allierte ønsket å kontrollere den tyske kull og stålindustrien i Ruhrområdet. Tyskland sluttet seg til Ruhrstatuttet ved Petersbergavtalen, inngått i november 1949.

EKSF-traktaten ble avsluttet 23. juli 2002. EKSFs virkeområde ble da overført til en del av De europeiske fellesskap: ett av fellesskapene som samlet utgjorde den første av 3 av EUs søyler.

Historisk utvikling

Signert I kraft Dokument

1948 1948 Brüssel-traktaten

1951 1952 Paris-traktaten

1954 1955 Parisavtalene

1957 1958 Roma-traktaten/ Euratom-traktaten

1965 1967 Fusjons-traktaten

1975 Rådets første møte

1986 1987 Enhetsakten

1992 1993 Maastricht-traktaten

1997 1999 Amsterdam-traktaten

2001 2003 Nice-traktaten

2007 2009 Lisboa-traktaten

Den europeiske unions tre søyler:

De europeiske fellesskap (EF):

Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM)

Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF)

Utløpt i 2002

Den europeiske union (EU)

Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF/EEC)

Det europeiske fellesskap

TREVI

De rettslige- og indre anliggender (RIA)

Det politi- og strafferettslige samarbeide (PSS)

Det europeiske politiske samarbeid (EPS)

Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP)

Vestunionen (WU)

Den vesteuropeiske union (WEU)

Utløpt i 2011

Galleri

•  
  Det europeiske kull- og stålfellesskaps flagg fra 1986 til 2002
•  
  De land som grunnla EKSF

• (en) European Coal and Steel Community – kategori av bilder, video eller lyd på Commons