Deepwater Horizon-Utblåsningen

april">20. april 2010 på oljeplattformen Deepwater Horizon, drevet av oljeselskapet BP. Som følge av en eksplosjon og at oljeriggen sank, strømmet råolje ut fra borehullet i 87 dager inntil det ble plugget igjen den 15. juli 2010. Elleve mennesker forsvant og ble aldri funnet igjen. Dette var det største uforutsette oljeutslippet i oljeindustriens historie. Det er beregnet til å være mellom 8 og 31 prosent større i volum enn det tidligere største utslippet, Ixtoc I-utslippet i juni 1979. De amerikanske myndigheter beregnet den totale utstrømmingen av olje til å tilsvare 4,9 millioner fat med råolje (1 fat = 158,987295 liter) eller 780 000 m3. Etter flere mislykkede forsøk på å få kontroll over utstrømningen ble oljebrønnen erklært som forseglet den 19. september 2010. Undersøkelser fra tidlig i 2012 indikerte at oljebrønnen fortsatt lekket råolje.

Deepwater Horizon-utblåsningen
Ankerhåndteringsskip kjemper mot brannen på «Deepwater Horizon» mens den amerikanske kystvakten søker etter savnede
Dato		20. april 2010
Tidspunkt		kl. 22 (lokal tid)
Ulykkessted		Mexicogolfen, Louisiana
Tall
Omkomne		11
Overlevende		98
Kart
Deepwater Horizon-utblåsningen 28°44′12″N 88°23′13″V
Deepwater Horizon-utblåsningen på Commons

«Deepwater Horizon» var 121 meter lang og 78 meter bred. Den ble bygget av Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea i 2001. Plattformen hadde et boligkvarter med en kapasitet på 130 personer og var konstruert for å kunne operere på vanndyp opp til 2400 meter. Maksimum boredybde var 9100 meter.

Den halvt nedsenkbare boreplattformen tilhørte Transocean Ltd og var utleid til BP frem til september 2013. Ved brannutbruddet var «Deepwater Horizon» på BPs Mississippi Canyon blokk 252, referert til som Macondo-prospektet, i den amerikanske sektoren av Mexicogulfen, om lag 66 kilometer utenfor kysten av Louisiana.

Brannen ble rapportert å ha startet kl. 22:00 CST. Adrian Rose, visepresident i Transocean, Ltd., fortalte at arbeidere hadde foretatt sine standard rutiner «uten tegn til noen problemer» rett før eksplosjonen. Ifølge en talsmann for Transocean holdt riggen på med boring da eksplosjonen inntraff, men det foregikk ingen produksjon. Ifølge tjenestemenn var det 126 personer om bord, hvorav 79 Transocean-ansatte, seks fra BP samt 41 innleide arbeidere.

Overlevende beskrev hendelsen som en plutselig eksplosjon som ga dem mindre enn fem minutter å evakuere da alarmen gikk av. Offentlige kilder konkluderte senere med at elleve arbeidere kunne ha vært så nær eksplosjonen at de ikke var i stand til å unnslippe. De fleste overlevende ble evakuert via livbåter utstyrt med dieselmotorer og kjørte i nærmere 45 minutter før de nådde et forsyningsfartøy som BP hadde sendt for å plukke opp overlevende. De overlevende ble brakt til Port Fourchon for å gjennomgå legeundersøkelse og bli gjenforenet med sine familier.

Av besetningen på 126 ble 115 plukket opp; 94 ble tatt i land uten stor skader, fire andre ble overført til et annet fartøy, 17 ble evakuert fra plattformen med helikopter og fikk medisinsk behandling, to ble fløyet til et sykehus i Mobile i Alabama, seks ble fraktet til University of South Alabama Medical Center der én ble lagt inn på brannskadeavdelingen og de fem andre utskrevet, fire ble fraktet til West Jefferson Medical Center i Marrero, hvorav alle ble behandlet og utskrevet før kl. 11:15 den 21. april. 23. april sa kontreadmiral Mary E. Landry, sjef for åttende kystvaktdistrikt, at tilstanden til fire av de skadde hadde bedret seg og to av dem hadde blitt utskrevet fra sykehuset, en til ville snart bli utskrevet og en var forventet å bli utskrevet i løpet av sju til ti dager.

De første rapportene meldte om mellom 12 og 15 savnede. Kystvakten iverksatte en stor redningsaksjon. Fire helikoptre, fire kystvaktskip og ett fly ble benyttet i operasjonen. To kystvaktskip fortsatte søket gjennom natten. Ved morgenen den 22. april hadd kystvakten søkt i over 3000 kilometer i 17 forskjellige luft- og sjøpatruljeringer.

Etter å ha stått i brann i over et døgn, sank «Deepwater Horizon» 22. april. Den 23. april avsluttet kystvakten søket etter de elleve savnede personene fordi mulighetene for å finne dem i live var ute.

Kun 14 timer etter at sementeringen var gjennomført, ble det utført trykktest og inflowtest. Under utbytting av borevæske i brønnen med sjøvann, bygget det seg opp et unormalt trykk i drillpipe på 90 bar. Dette ble blødd av 3 ganger enda man ikke forstod hvor det kom fra. På dette tidspunktet var BOP stengt. Etter at borer feilaktig konkluderte med at dette var relatert til "Bladder-effekt", ble BOP'en åpnet og man fortsatte å pumpe sjøvann i brønnen for å øke de hydrostatiske forskjellene. Sjøvann og mud begynte å komme opp av rotary og man prøvde å diverte flow ut til siden for riggen. Gass, mud, sealassy og casing var på veg opp gjennom BOP'en. Gass ble sugd inn i generatorene og turtallet deres økte såpass at de havarerte. Deretter ble gass fra brønnen antent.

 

 

I februar 2009 overleverte BP en 52-siders konsekvensanalyse til Minerals Management Service for Macondo-brønnen. Analysen slo fast at det var «usannsynlig at et utilsiktet oljeutslipp fra overflaten eller grunnen ville inntreffe under de foreslåtte aktivitetene», og at «på grunn av avstanden til kysten (80 km) og evnen til å iverksette tiltak, er ingen negativ innvirkning forventet».

Oppdagelsen av utslipp

Om morgenen 22. april siterte CNN underoffiseren Ashley Butler i kystvakten på at «olje lekket fra plattformen med en rate på omtrent 8000 fat råolje per dag». Samme ettermiddag, da et stort oljeflak var i ferd med å spre seg, fortalte offiseren Michael O'Berry CNN at en miniubåt ikke hadde klart å stenge brønnen, og basert på den daglige produksjonen kunne opptil 1,27 millioner liter olje lekke ut i golfen daglig. Butler advarte om en lekkasje på inntil 2,6 millioner liter dieselolje, og visepresident David Rainey i BP omtalte hendelsen som et potensielt «stort utslipp».

BP annonserte 22. april at de sendte ned en fjernstyrt undervannsfarkost for å se om olje strømmet ut av brønnen. Andre rapporter indikerte at BP benyttet mer enn en miniubåt og at hensikten var å forsøke å plugge brønnrøret.

Dagen etter, 23. april, refererte en artikkel fra Reuters til en ikke navngitt talskvinne og en miniubåt som «ikke fant olje lekkende fra den sunkne ... plattformen og ingen olje strømmende fra brønnen». Kontreadmiral Mary Landry i Kystvakten uttalte på direkte spørsmål fra CBS at ingen olje kom fra brønnhodet eller de ødelagte stigerørene. I et annet TV-intervju samme dag sa Landry: «Det faktum at det ikke er noe oljeutslipp, annet enn den lille mengden vi er i stand til å håndtere, er en god ting», og uttrykte «forsiktig optimisme» om ingen miljøpåvirkning. Deretter siterte nyhetsinnslag den 23. april admiral Landry på at ingen olje så ut til å lekke fra brønnhodet eller på havoverflaten, og at oljeutslipp fra eksplosjonen og havariet var under kontroll.

Den 24. april kunngjorde Landry at et skadet brønnhode faktisk lekket olje til golfen. Landry beskrev det som «et veldig alvorlig utslipp, absolutt».

Omfang og utbredelse

BP anslo opprinnelig at opptil 1000 fat olje pr. dag (1,7 liter/sekund) lekket ut fra brønnhodet, men 29. april sa National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) at raten sannsynligvis var fem ganger høyere enn det estimatet, dvs. 5000 fat eller 795 000 liter pr. dag (9,2 liter/sekund). Andre kilder har oppgitt verdier så høye som 50 000 til 100 000 fat pr. dag.

Spredningen av oljen økte med sterke sørlige vinder forårsaket av en innkommende kaldfront. Innen 25. april dekket oljeflaket 1500 km² og var bare 50 km fra de økologisk sårbare Chandeleur Islands som ble påført skade av orkanen Katrina i 2005. Et estimat fra april anslo den totale spredningen av oljen til 10 000 km². Oljeutslippet nådde raskt Delta National Wildlife Refuge og Breton National Wildlife Refuge.

Mike Miller i Safety Boss, en brannslukkingselskap som spesialiserer seg i oljebrønner, anslo at oljeutslippet kunne bli det største i historien. Oljeutslippet kan etter hvert bli større enn fra «Exxon Valdez» i 1989. Med en hastighet på 5000 fat pr. dag vil da ta under to måneder for det pågående utslippet å overgå de 270 000 fatene med olje som lekket ut fra «Exxon Valdez».

Forsøk på å stanse lekkasjen

 

BP planla å benytte ubemannede undervannsfarkoster for å stenge ventilene på utblåsingsskringen på brønnhodet, 1500 meter under havoverflaten. Ventilstengningsprosedyren ble 25. april anslått å ta 24 til 36 timer. Den 2. mai hadde BP sendt ned seks miniubåter for å forsøke å aktivere utblåsingssikringen som kunne ha stengt av oljetilførselen. Ingeniører fra BP jobber med to andre muligheter for å sikre brønnen. Den første og raskeste er å plassere en kuppel over brønnhodet for å fange opp oljen og sende den i rør til et fartøy på overflaten, men det vil allikevel ta uker for å konstruere og produsere kuppelen før den kan settes på plass. BP forbereder også å bore en avlastningsbrønn inn i den opprinnelige brønnen for å forsøke å plugge den lekkende brønnen med sement. Transocean Development Driller III har ankommet åstedet og forbereder boring. Planlagt borestart er 1. mai. Transoceans Discoverer Enterprise er også underveis, dersom det skulle bli nødvendig å bore en avlastningsbrønn til. Denne operasjonen vil bruke to til tre måneder på å stoppe oljestrømmen og vil koste om lag hundre millioner dollar.

Håndtering av utslippet

 

BP, som ledet opprenskingen, engasjerte ubemannede undervannsfarkoster, 700 arbeidere, fire fly og 32 fartøyer for å holde kontroll med oljeutslippet. Etter at det ble oppdaget at brønnhodet på havbunnen lekket, ble opprenskingen hindret av høye bølger den 24. og 25. april. Ifølge BP Plcs direktør, Tony Hayward, tar BP det fulle ansvaret for utslippet og BP vil gi kompensasjon til alle som blir berørt av oljeutslippet

Den 28. april ble det kunngjort at det amerikanske forsvaret ville delta i opprenskingsarbeidet, og Doug Suttles, sjef for operasjoner i BP, ønsket assistansen velkommen. Det ble også kunngjort at Kystvakten ville sette i gang med å brenne oljen. De initierte en kontrollert brenning senere samme dag, 50 kilometer øst for Mississippis delta, i et forsøk på å beskytte sårbare våtmarksområder. President Barack Obama kunngjorde at føderale myndigheter benyttet «enhver ressurs de hadde tilgjengelig» for å kontrollere oljeflaket.

Den 29. april var 69 fartøyer aktive i opprenskingen. I et forsøk på å minimere skaden på sårbare områder i Mississippielvens delta, ble over 30 kilometer med lenser lagt ut langs kysten. Dagen etter var dette nesten doblet, med ytterligere 100 kilometer lenser klare for utlegging.

President Barack Obama erklærte krisesituasjon langs kystlinjen av Louisiana og Mississippi og sendte mer enn 1000 personer fra Nasjonalgarden for å hjelpe til med opprenskingen. Den 30. april var det anslagsvis 2000 personer, 79 fartøyer og to Hercules-fly involvert i aksjonen. Alt i alt var 65 kilometer lenser lagt ut og mer enn 500 000 liter dispergeringsmidler anvendt. BP hevder at mer enn 3 millioner liter olje/vannblanding har blitt gjenvunnet.

Den 2. mai ankom president Obama New Orleans for å se på omfanget av miljøkatastrofen.

Trussel mot kyst- og strandmiljøet

 

Den 29. april erklærte guvernøren i Louisiana, Bobby Jindal, unntakstilstand i delstaten etter at værmeldingen anslo at oljeflaket ville nå kysten 30. april. Mer enn 400 arter, inkludert hvaler og delfiner, er truet – det samme er Louisianas øyer og sumpområder. I de mest utsatte fuglereservatene viser tellinger at det finnes omtrent 34 000 fugler, inkludert måker, terner, pelikaner, hegrer og rosenskjestork. Den 30. april mottok kystvakten at olje hadde begynt å skylle opp på fuglereservatene. Det er mulighter for at Golfstrømmen kan spre oljen videre til Atlanterhavet.

Økonomiske konsekvenser

De første anslagene av fiskeindustriens tap lå på 2,5 milliarder USD, mens innvirkningen på turismen langs kysten av Florida kunne bli 3 milliarder USD. På grunn av muligheten for at oljeutslippet kan påvirke rekefisket, ble det åpnet for fangst 29. april, før oljeflaket nådde for langt. Den 2. mai stengte NOAA både kommersiell og fritidsfiske i berørte føderale havområder mellom munningen av Mississippi og Pensacola Bay, og 7. mai ble området utvidet med omtrent 50%.

En rapport fra Merrill Lynch datert 30. april oppga at fem selskaper koblet til ulykken, BP, Transocean, Anadarko Petroleum, Halliburton og Cameron International, hadde tapt tilsammen 21 milliarder USD i markedsverdi siden eksplosjonen. Den bemerket at Halliburton, som hadde tapt 1,5 milliarder, «normalt ikke tar miljømessig risiko» og tar med en klausul om begrenset ansvar i sine kontrakter, og at Camerons tap på 1,8 milliarder i markedsverdi var ute av proporsjoner for produsenten av utblåsingssikringen, da «de fleste fabrikanter er ikke ansvarlige for følgeskader.» For nærværende begrenser føderal lov BPs ansvar for kostnader utover opprydning til 75 millioner USD.

Den 13. mai rapporterte BP at kostnadene for oljeutslippet alene så langt beløp seg til 450 millioner USD, og at prislappen økte med minst ti millioner daglig.

• (en) Deepwater Horizon oil spill – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  

Wikinews: Gulf of Mexico oil spill expanding; submarines to try to stop leak – relatert engelskspråklig nyhetssak

• U.S. Government/BP/Transocean unified command site on the "Gulf of Mexico-Transocean Drilling Incident" Arkivert 13. mai 2010 hos Wayback Machine.
• EPA website on BP Spill in the Gulf of Mexico
• gCaptain: Transocean Deepwater Horizon is on fire
• CNN iReport. Upclose video of the fire
• Deepwater Horizon details at Transocean's website
• GOES-13 satellite images (CIMSS Satellite Blog)
• Realtime Pictures
• NOAA Deepwater Horizon Incident website
• Spewing 5,000 Barrels of Oil a Day, BP Spill Hits Louisiana Coastline- video report by Democracy Now!