David Lloyd George: Britisk politiker
David Lloyd George (født 17.
januar">17. januar 1863 i Manchester, død 26. mars 1945 i Llanystumdwy i Wales) var en britisk politiker fra Det liberale partiet som var statsminister i Storbritannia 1916–1922. Han hadde tidligere vært handelsminister, finansminister, rustningsminister og forsvarsminister. Han gis mye av æren for at britene vant første verdenskrig. Han ble adlet 2 måneder før sin død som 1. jarl Lloyd-George av Dwyfor.
| David Lloyd George | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | David Lloyd George 17. jan. 1863  Manchester | ||
| Død | 26. mars 1945 (82 år) Llanystumdwy | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, solicitor, offentlig tjenesteperson, skribent | ||
| Ektefelle | Margaret Lloyd George (1888–1941) Frances Lloyd George (1943–1945) | ||
| Far | William George | ||
| Mor | Elizabeth Lloyd | ||
| Søsken | William George | ||
| Barn | 6 oppføringer Gwilym Lloyd George Megan Lloyd George Richard Lloyd George Mair Eluned Lloyd George Olwen Elizabeth Lloyd George Jennifer Mary Stevenson | ||
| Parti | Det liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia (1927–) Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Gravlagt | David Lloyd Georges gravsted | ||
| Utmerkelser | Order of Merit Frihetskorset (Estland) | ||
| Storbritannias statsminister | |||
| 1916–1922 | |||
| Forgjenger | Herbert Asquith | ||
| Etterfølger | Andrew Bonar Law | ||
| Storbritannias finansminister | |||
| 1908–1915 | |||
| Forgjenger | Herbert Asquith | ||
| Etterfølger | Reginald McKenna | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bakgrunn
Lloyd George ble født i Manchester. Begge foreldrene var fra Wales, og faren arbeidet som rektor i Manchester. Etter at faren døde mens David var bare ett år gammel, tok moren ham og hans søsken med til sin familie i Wales. Her vokste han opp, med walisisk som dagligspråk. Han er den eneste britiske statsministeren med walisisk bakgrunn. Fra 1884 var han sakfører i London.
Politisk karriere
Han var aktiv i sitt første valg for Det liberale partiet i 1885. En av hans tidligste kampsaker var frikirkemedlemmers rett til å bli begravet i tråd med sitt eget kirkesamfunns praksis. Denne hjertesaken hadde han med seg fra barndomshjemmet, hvor onkelen var baptist-pastor. Fra 1890 var han medlem av Underhuset for Caernarvon i Nord-Wales. Han var handelsminister i Henry Campbell-Bannermans regjering i 1905–1908, og finansminister i Herbert H. Asquiths regjering i 1908–1915, der han tok initiativet til en rekke sosiale reformer – de første skrittene mot en velferdsstat.
Han var en krass kritiker av boerkrigen, og ble nær lynsjet i Birmingham i 1901 for dette synspunktet.
Første verdenskrig
Lloyd George ble utnevnt til den nye posten som rustningsminister i mai 1915 etter en politisk krise. Etter at Herbert Kitchener døde i et skipsforlis ble Lloyd George utnevnt til forsvarsminister i juli 1916.
Som forsvarsminister hadde han lite handlingsrom vis-à-vis general Douglas Haig, øverstkommanderende for de britiske styrkene på vestfronten, og generalstabssjef William Robertson. Det hele endte med at han foreslo å opprette et underutvalg i regjeringen for å håndtere krigssaker, uten at statsministeren deltok i dette utvalget. Dette ble oppfattet som en tilsidesettelse av statsministeren Herbert Asquith, og ved Asquiths avgang i desember 1916 overtok Lloyd George som statsminister i koalisjonsregjeringen bestående av de liberale og de konservative. Heller ikke som statsminister var han i takt med sine ledende generaler.
Ved fredskonferansen i Versailles sto Lloyd George for et mellomstandpunkt. Han ønsket ikke å ramme Tyskland så hardt som det Frankrikes president Georges Clemenceau tok til orde for, og støttet heller den forsonende politikken som USAs president Woodrow Wilson sto for.
Etter krigsoppgjøret
Hans koalisjonsregjering med de konservative fortsatte etter krigen,og vant ved «khakivalget» en stor seier over Asquiths gammelliberale parti. Han hadde etterhvert liten støtte i sitt eget parti. Da de konservative trakk seg fra koalisjonsregjeringen i oktober 1922, måtte han gå av som statsminister.
Etterkrigstiden bød på arbeidsledighet og streiker. Han fikk kritikk for sin innblanding i konflikten mellom Hellas og Tyrkia, hvor han nesten involverte Storbritannia i krig med Tyrkia. Den irske konflikten ble stadig mer alvorlig. Lloyd George ville gå irene i møte og bidro til etableringen av Den irske fristaten i 1921, men mistet da den konservative støtten.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) David Lloyd George, 1st Earl Lloyd-George of Dwyfor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Lloyd George – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Lloyd George på Internet Movie Database
- (en) David Lloyd George på Discogs
- (en) David Lloyd George på MusicBrainz
- (en) David Lloyd George hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) David Lloyd George hos The Peerage
Wikiquote: David Lloyd George – sitater- The Lloyd George Museum i Llanystumdwy
- The Lloyd George Society Arkivert 8. mars 2015 hos Wayback Machine.
- Bilder av David Lloyd George i National Portrait Gallery
| Forgjenger: Herbert Asquith | Storbritannias statsminister | Etterfølger: Andrew Bonar Law |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article David Lloyd George, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.