César Cui: Russisk ingeniør og komponist

januar">18. januar 1835^greg. i Vilnius, død 13. mars 1918 i St. Petersburg) var en russisk militæringeniør, komponist og musikk-kritiker.

César Cui
Født		18. jan. 1835 Vilnius
Død		24. mars 1918 (83 år) St. Petersburg
Beskjeftigelse		Komponist, militæringeniør, skribent, offiser, pianist, musikkritiker, militært personell, ingeniør, kritiker, musikkforsker
Utdannet ved		Nikolajev ingeniørskole
Søsken		Aleksandr Kyui
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Tikhvin gravlund
Medlem av		De Fem Belyayev circle
Utmerkelser		13 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen 1. klasse av Sankta Annas orden 2. klasse av Sankta Annas orden 3. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 4. klasse av Sankt Vladimirs orden 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden 2. klasse av Sankt Vladimirs orden Sankt Vladimirs orden Kommandør av Æreslegionen
Musikalsk karriere
Sjanger		Opera
Instrument		Piano
Notable verk
Mateo Falcone, Feast in Time of Plague, Mademoiselle Fifi, Prisoner of the Caucasus, The Mandarin's Son
César Cui på Commons

Cuis far var fransk, moren litauisk. Da Cui tidlig viste interesse for musikk, fikk han musikkundervisning fra tiårsalderen. En av lærerne var den polske komponisten Stanisław Moniuszko.

I 1856 ble Cui kjent med Milij Balakirev, og inspirert av ham ble han med i De Fem, ei gruppe komponister som arbeidet for å fremme en russisk nasjonal musikkstil. Til å begynne med var Cui en heftig forsvarer av De Fems musikkestetikk, men distanserte seg seinere fra dem, og skrev til og med enkelte totalslakt av medlemmenes verk, eksempelvis av Modest Mussorgskijs opera Boris Godunov.

Til tross for at Cui forsvarte den nasjonale musikkstilen som De Fem arbeidet for, fulgte han i liten grad de direktivene han selv var en av talsmennene for, og benyttet bare sjelden karakteristiske russiske folkemusikalske trekk. Musikken hans klinger mer «vestlig» enn Pjotr Tsjajkovskijs, en komponist De Fem brukte som skrekkeksempel på vestlig musikk.

Cui skrev 15 operaer, men foretrakk miniatyrformatet, eksempelvis sanger og klaverstykker. En beundring for Robert Schumann kan spores, men Cuis musikk ligger ellers faretruende tett opp mot overflatisk salongmusikk. Han var den langt svakeste av komponistene i De Fem og blir knapt spilt.

Den skriveføre Cui var langt mer betydelig som musikk-kritiker, selv om ettermælet skjemmes av en aggressiv anmelderstil og en erkekonservativ musikkoppfatning. Som et eksempel på kritikk-stilen hans kan nevnes omtalen av den Aleksandr Glazunov-ledede uroppføringa av Sergej Rakhmaninovs Symfoni nr. 1 i d-moll 15. mars 1897. Cui skrev at dersom det finnes en konsertsal i helvete, og en komponist fikk i oppdrag å skrive en symfoni med de egyptiske plagene som tema, ja da ville dette verket fullt ut oppfylle oppdraget.

• Sigrid Neef: Die Russischen Fünf: Balakirew – Borodin – Cui – Mussorgski – Rimski-Korsakow. Monographien – Dokumente – Briefe – Programme - Werke. Verlag Ernst Kuhn. Berlin 1992 ISBN 9783928864046

• (en) César Cui – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) César Cui – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) César Cui på Discogs  
• (en) César Cui på MusicBrainz  
• (en) César Cui på Spotify  
• (en) César Cui på AllMusic  
• (en) César Cui – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Verk av og om César Cui i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• (de) Komplett verkfortegnelse, russisches-musikarchiv.de
• (en) Fritt tilgjengelige noter av César Cui i International Music Score Library Project