Bhagavadgita (sanskrit भगवद्गीता, «Herrens Sang») er et av de mest leste og respekterte hellige skriftene i hinduismen.
Teksten er antagelig skrevet ca. 200 år f.Kr. Bhagavadgita er på 700 vers, og er 6. bok av det store indiske eposet Mahabharata som har rundt 100 000 dobbeltvers.
Handlingen er lagt rett før det avgjørende slaget i Mahabharata. Bhagavadgita skildrer samvittighetskvalene hos prins Arjuna, idet han skal gå til kamp mot sine slektninger på sletta Kurukshetra. Hans vognfører viser seg å være guden Krishna, en avatara av Vishnu, som legger ut for ham om at den fysiske verden er forgjengelig, men at sjelen (atman) lever videre selv om legemet dør. Krishna belærer Arjuna om forskjellen mellom de felles etiske normer, og de etiske normene Arjuna er forpliktet på som medlem av krigerklassen; og verket understreker betydningen av å gjøre sin plikt på den plass man har fått i verden uten å skjele til handlingens frukter.
I Bhagavadgita drøftes tre ulike veier til frigjøring (moksha):
Teksten anbefaler kjærlighetens vei.
Verket har en lang og variert virkningshistorie, og har blitt tolket på flere ulike måter. Frigjøringshelten Bal Gangadhar Tilak (1856–1920) leste den som en oppfordring til væpnet opprør med de britiske kolonimyndighetene, mens Mahatma Gandhi (1869–1948) brukte Bhagavadgita som inspirasjon for sin ikkevoldsfilosofi.
Bhagavadgita var den første teksten på sanskrit som ble oversatt til en europeisk språk, til engelsk av Charles Wilkins i 1785.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Bhagavadgita, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.