Alsace-Lorraine

I 1905 hadde det en befolkning på 1 815 000 og et areal på 14 522 km².

Provinsene har vært tyske og franske om hverandre i løpet av historien. Lothringen var en del av det tysk-romerske rike gjennom omkring tusen år frem til 1648, da den ble avstått til Frankrike ved freden i Westfalen. Etter den fransk-prøyssiske krig i 1871, som Frankrike tapte, ble Alsace og Lorraine avstått til det nye tyske keiserriket. Grunnen til dette var at mesteparten av befolkningen var tyskspråklig. Frankrikes ønske om å gjenerobre den tapte provinsen var en utløsende årsak til fransk revansjisme og til alliansesystemet som førte til utbruddet av første verdenskrig. Provinsen ble i pakt med våpenstillstanden i Compiègneskogens betingelser igjen fransk etter denne krigen, var tysk 1940–1945 og etter 1945 igjen fransk. Under både tysk og fransk styre forsøkte myndighetene å undertrykke det andre språket.

I det tyske rike 1871–1918 utgjorde territoriet et autonomt riksland (Reichsland) eller den keiserlige provinsen Elsass-Lothringen, som hadde stor grad av uavhengighet under den tyske føderasjonen, med sitt eget parlament og lover (forøvrig i likhet med andre tyske delstater). Da området ble overført til Frankrike (som er en sentralstat, ikke en føderasjon), ble disse privilegiene delvis tapt. Men på enkelte områder har dagens Alsace-Moselle fremdeles lover som er annerledes enn i resten av Frankrike.

I Alsace og Lorraine snakkes også et eget blandingsspråk basert på tysk, men med mange franske ord, og det er vanlig å gi barn dobbeltnavn av tyske og franske navn.

• (en) Alsace-Lorraine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• «Alsace-Lorraine – historie», fra Store norske leksikon