Adolf Bastian (født 26.
juni">26. juni 1826 i Bremen, død 2. februar 1905 i Port-of-Spain, Trinidad og Tobago) var en polyhistor som levde i det 19. århundre som huskes best for hans bidrag til etnografien og utviklingen av antropologi som en disiplin. Han kom også med bidrag til moderne psykologi i form av en teori om Elementargedanke, noe som påvirket Carl Gustav Jungs utvikling av hans teori om arketyper. Videre øvde Bastian påvirkning på Joseph Campbell i hans studier av komparativ mytologi.
Adolf Bastian | |||
---|---|---|---|
Født | Philipp Wilhelm Adolf Bastian 26. juni 1826 Bremen | ||
Død | 2. feb. 1905 (78 år) Port of Spain | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, skribent, psykolog, universitetslærer, oppdagelsesreisende | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Friedrich-Schiller-Universität Jena Humboldt-Universität zu Berlin Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
Nasjonalitet | Bremen | ||
Gravlagt | Südwestkirchhof Stahnsdorf | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Corps Saxonia Jena | ||
Utmerkelser | 2. klasse av Den røde ørns orden | ||
Adolf Bastian har gitt navnet til Bastianøyane på Svalbard.
Bastian stammet fra en ansett kjøpmannsfamilie i Bremen. Han studerte rettsvitenskaper ved Universitetet i Heidelberg og medisin og naturvitenskaper ved Humboldt-Universität zu Berlin, Universitetet i Jena og ved Universitetet i Würzburg
Bastian, som ble doktor i medisin i 1850, la ut på sin første verdensreise som skipslege det påfølgende år. Reisen strakk seg over åtte år. Han besøkte Peru og Mexico, Kina, Bak- og For-India, Palestina, Afrika og Australia. Den fremste frukten av reisen var det i 1860 publiserte verket Der Mensch in der Geschichte, der han trakk opp grunnlinjene til sin forskning.
Bastians reise 1861-65 ble viet til det asiatiske kontinent. Sine forskningsresultat publiserte han i Die Völker des östlichen Asien (6 bind, 1866-71). Etter sin andre store reise slo Bastian seg for alvor ned i Tyskland, ble privatdosent i etnologi ved Universitetet i Berlin, senere eksraordinær professor i samme emne og direktørassistent ved de kongelige museer. Bastians store livsoppgave var å skape et altomfattende museum i Berlin. På alle sine reiser hadde han samlet materiale til dette.
I år 1873 gjorde han en fem måneders lang reise langs Loangokysten; den fjerde reisen 1875-76 gikk gjennom Sør- og Mellom-Amerikas vestre stater og Nord-Amerika og resulterte i omfattende samlinger og arbeidet Die Kulturländer des alten Amerika (1878-89). En femte reise gikk 1878-80 over Persia til India og over Oseania til Ny-Zealand og Hawaii, over USA og Yucatán tilbake til Europa.
Den 18. desember 1886 kunne Bastian se Königliches Museum für Völkerkunde i Berlin bli åpnet. I år 1889 begynte han å reise igjen, den sjette 1889-91 gikk til Turkestan, India og Øst-Afrika, den sjuende 1896-1901 til Java og Bali, den åttende 1901-03 til Ceylon. I 1903 startete den da 77-årige forskeren sin siste reise som førte ham til Vestindia, der han døde.
Bastian kom til å gjøre en betydelig innsats for utviklingen av Gesellschaft für Erdkunde zu Berlin. Han var en av grunnleggerne av Berliner Gesellschaft für Anthropologie, Ethnologie und Urgeschichte i 1896 og grunnla i 1869 sammen med Robert Hartmann Zeitschrift für Ethnologie. Ved siden av en i det øvrige særdeles mangesidig virksomhet virket Bastian ved sitt forfatterskap for den såkalte folkepsykologien. Blant hans mange verk kan nevnes Beiträge zur vergleichenden Psychologie (1868), Rechtsverhältnisse bei verschiedenen Völkern der Erde (1872), Etnhnologische Forschungen (1872), Geographische und ethnologische Bilder (1873).
Bastian fikk gjennom sine reiser sterkt inntrykk av de kulturelle likheter han støtte på i helt forskjellige regioner og betonet opplysningens oppfatning om alle folks likeartede psykiske beskaffenhet ved å forfekte at som følge av universelt delte elementærtanker (Elementargedanke) tenderte folk på samme utviklingsstadium som stod stilt overfor likeartete problemer at innen grensen for hva naturforholdene tillot å finne likeartede løsninger.
Adolf Bastian er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Brandenburg.
(de) Adolf Bastian – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Adolf Bastian, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.