gode Kilder

Dette er ikke en offisiell retningslinje for Wikipedia, men et forslag. Se også Wiki: Bruk av kilder og Wiki: Bruk av kilder2.

Dette for at en leser selv kan sjekke om innholdet er riktig framstilt. Mere om dette på Wiki: Verifiserbarhet. Alt etter hva som omtales i artikler så må det brukes tilstrekkelig pålitelige og offentliggjorte kilder. Det betyr at blogger, aviskommentarer, eller andre personlige uttalelser ikke kan regnes som pålitelige kilder. Slike kilder skal derfor unngås. Det som skrives i en artikkel skal dokumenteres med pålitelige eksterne kilder. Artikler er ikke et sted for forfatterens egne meninger. Fakta skal dokumenteres med kilder som har et renommé for å være mest mulig korrekte.

Eksempel på generelt gode kilder er:

• Publiserte akademiske avhandlinger (eksempel: Peder Wahl, Politisk ammunisjon : En analyse av Cuba-saken 1958-1960, Masteroppgave i historie ved Universitetet i Bergen, 2011)
• Oppslagsverk, ordbøker og lignende referanseverk (eksempel: Norsk biografisk leksikon)
• Faglige monografier og artikkelsamlinger (eksempel: De nasjonale strateger)
• Undervisningslitteratur (eksempel: Knophs oversikt over Norges rett)
• Offentlige myndigheters nettsteder og publikasjoner (eksempel: Norges offentlige utredninger)
• Fagtidsskrifter (eksempel: Historisk Tidsskrift

Eksempel på kilder en bør være litt mer forsiktig med:

• Løssalgsaviser og ukeblader (eksempel: VG, Aftenposten, Vi menn)

Eksempel på kilder som generelt ikke er egnet:

• Private nettsteder, blogger osv der forfatteren og vedkommendes fagbakgrunn er ukjent. (eksempel: Frie Ytringer, Jan Simonsens blogg)

Kildene bør i tillegg være oppdaterte, leksikon som er fra begynnelsen av 1900-tallet kan ha store hull i forhold til tilsvarende oppslagsverk i dag, og de vil ha hull for tiden etter ferdigstilling.