Søkjeresultat for «Sargon I» – Wiki Sargon I
Opprett sida «Sargon+I» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
som barnevernspedagog og har òg ein mastergrad i pedagogikk med fordjuping i spesialpedagogikk. Sárgon arbeider som pedagogisk-psykologisk rådgjevar ved… |
Fyrste gong Babylon blir nemnd er på ei tavle som blei skrive på den tida Sargon av Akkad regjerte, kanskje så tidleg som 2 300 år før Kristus. Denne historieartikkelen… |
de Sargon II à Chypre”, i A. Caubet (red.), Khorsabad, le palais de Sargon II, roi d’Assyrie, Paris, 159-179. Radner, K. 2010: “The Stele of Sargon II… |
Kring 2334–2279 fvt.: Sargon av Akkad var konge av det Det akkadiske riket, som han grunnla «Akkad» av Hans M. Barstad og Bente Groth i Store norske leksikon… |
Mesopotamia (kategorien Det nære austen i antikken) proklamerte seg sjølvstendig. Kileskrifttavle. Sargon II og embetsmann. Ishtarporten på Pergamonmuseet i Berlin. Øvre Mesopotamia Nedre Mesopotamia Commons… |
Det akkadiske riket (kategorien Tidlegare land i Midtausten) riket var eit imperium og mellom dei første større rika i Midtausten. Det vart grunnlagt av Sargon av Akkad kring 2334 f.Kr og varte fram til midten av 2100-talet… |
nær dagens Bagdad. Ifølgje akkadiske skrifter blei byen bygd av erobraren Sargon av Akkad, som levde på 2300-talet f.Kr. Ei tidlegare innskrift frå sumerherskaren… |
Babylon (i perioden 721–710 f.Kr.), men måtte vike for assyriske kong Sargon II. I 703 f.Kr. fekk fyrstnemnde makta att, men måtte igjen gje henne frå seg… |
Sakhnin (kategorien Byar i Det nordlege distriktet i Israel) senter for produksjon av indigo. Sargon II nemner òg byen som Suginin. Han vart nemnt som Sogane, ein festningsby i 66 evt., av Josefus. Det er funne… |
Det nyassyriske riket (kategorien Tidlegare land i Midtausten) 2154 f.Kr., vart desse kongane underlagt Sargon av Akkad som sameinte dei akkadisk- og sumerisktalande folka i Mesopotamia under ein herskar. Den urbaniserte… |
Medarar (kategorien Tidlegare monarki i Asia) frå «Amadai» i krigen hans mot stammene i Zagrosfjella. Etterfølgjarane hans gjennomførte mange ekspedisjonar mot medarane (madai). Sargon II underla dei… |
Ashurbanipal» i: Zeitschrift für Assyriologie 70, s. 227–245. Luckenbill, Daniel David (1926): Ancient Records of Assyria and Babylonia: From Sargon to the End… |
at der var tilgjang til ferskvatn frå artesiske brønnar. Akkadarkongen Sargon og Elam-riket hadde tette band. Arkeologar var lenge usikre på om dei spora… |
Tavla, som måler 17,3 x 19,3 mm, vert vanlegvis datert til dynastiet til Sargon av Akkad mellom 2500-2300 fvt. Arkeologen Leo Bagrow meiner tavla kan vere… |
skriftlege omtalen stammar frå perioden 722 til 705 f.Kr. i ei skildring av felttoget til Sargon II av Assyria. Verdien av ein qanat er direkte knytt til… |
Ashdod (kategorien Byar i Det sørlege distriktet i Israel) nemnt i 2. Krønikebok (26:6) og i Sakarja (9:6), som talar om dei falske jødane. I Jesaja (20:1) vart ein assyrisk general kalla Tartan, send av Sargon, og… |
720 fvt. var han åstad for sigeren til den assyriske kongen Sargon II over egyptarane, og i 217 fvt. vart slaget ved Raphia utkjempa mellom den sigrande… |
Irak (kategorien Medlemsland i OPEC) (kring 2035–1750 fvt.) under kongar som Puzur-Ashur I, Sargon I, Ilushuma og Erishum I. Erishum I skreiv ned den mest detaljerte lovsamlinga verda hadde… |
Syria (kategorien Land i Asia) vart ein del av det mesopotamiske Akkadiske riket etter erobringane til Sargon av Akkad som enda den eblaittiske sivilisasjon kring 2330 fvt. Ebla vart… |
Hama (kategorien Persia i antikken) til deporteringa av Dei ti tapte stammene i Israel. Med kallenamnet «øydeleggjaren av Hamat», raserte Sargon II byen kring 720 fvt., og busette byen med… |