Säikresultoate foar
Dät rakt n Siede mäd Noome "Suurstof" ap dissen Wiki
Suurstof (lat. Oxygenium, dt. Sauerstoff) is n chemisk Element mäd Symbol O un Atomnummer 8. Suurstof is n Nit-Metal uut ju Suurstofgruppe (Gruppe Via)… |
Foarm in ju Natuur fuunen. Dät stroaletn lichten Gloud uut, wan dät an Suurstof blootstoald wäd un kumt foar in ferskeedene allotropiske Foarme. Phophor… |
Dät Koolestofdioxidmolekül bestoant uut een Koolestof-Atom (C) un two Suurstof-Atome (O) Dät Koolestofdioxid heert tou do Gase, do ju Oainskup hääbe,… |
Äid-Atmosphäre hat Luft, dät is ne Miskenge uut foarallen Stikstof un Suurstof, man uk uur Stoffe as toun Biespiel Koolestofdioxid. Iendeelenge ätter… |
Oxidationsmiddele. Chrom(0) is instabil in Suurstof un produsiert fluks ne tänne Oxydloage, ju der uuntruchläitend is foar Suurstof un so dät unnerlääsende Metal beskutset… |
Suurstof produzierje. Dät sunt normoal Plonten. Do Konsumente (Ferbruukere), maasttied sunt dät Dierte, freete organisk Materioal, omje dän Suurstof mäd… |
doo (foarallen truch Photosynthese) organisk Materioal ärtjuuge un dän Suurstof (O2) uut dät Koolestofdioxid (CO2) hoalje. Uut dissen Gruund kon dät sunner… |
1979: Do Bierichstiegere Reinhold Messner un Michael Dacher roakje sunner Suurstof-Reewen dän Top fon dän twäidhoochste Bierich fon ju Waareld, dät is die… |
Oubau-Reaktionen fon organiske Stofe tou Energiegewinnenge, doo sunner Suurstof geböäre. Aleer waas dät noch meener definierd as kaustere un daach düütelke… |
ientoulääsen. Dät Ethanol bestoand uut Koolestof (C), Woaterstof (H) un Suurstof (O). Uur Beteekengen sunt Äthanol, Ethylalkohol / Äthylalkohol un Spiritus… |
Zn un Atomtaal 30. Zink is n Metal mäd moderaten Reaktivität, wät mäd Suurstof un uur Nit-Metalle Ferbiendengen bildje kon un reagiert mäd fertände Süüren… |
so as tou'e Ferdäägenge iensät wäide. Die Fisk lieuwt in do mudderge un suurstof-äärme Swäitwoatere in dät Noude un ju Midde fon Suud-Amerikoa, in't Bäkken… |
wuud truch organisk Materioal (maasttied Holt) heet tou moakjen in ne Suurstof-äärme Atmosphäre. Dät ängelske carbon is deeruume uk oulat fon dän Latienske… |
äntstounde man gans min sekundäre Ione. Me kon dät ferbeeterje truch n Bitje Suurstof in dät Vakuum oun tou läiten. Fuul geföiliger wäd ju Methode truch ju Probe… |
Koolestof-Atom fon ju Carboxylgruppe (-COOH). (H = Woaterstof; C = Koolestof; O = Suurstof; N = Stikstof) Ju eenfachste Aminosüüre is Carbaminsüüre. Ju bestoant bloot… |
truch n Houk sunner Beskriftenge oubielded) Phosphor (P) Stikstof (N) Suurstof (O) Woaterstof (H) Älken Oankeldstrang is ne Kätte fon Nukleotide, wierbie… |
Juli: Do Bierichstiegere Reinhold Messner un Michael Dacher roakje sunner Suurstof-Reewen dän Top fon dän twäidhoochste Bierich fon ju Waareld, dät is die… |
Bedingengen mäd Halogene, man do maaste Süüren hääbe neen Wierkenge. Atter Suurstof is Silicum dät maast foarkuumende Element in ju Äidkoarste. Ju Äidkoarste… |
Struukeljer Säspel Waater uutboald) is ne chemiske Ferbiendenge uut do Elemente Suurstof (O) un Woaterstof (H). Woater is as Floudegaid truchsjuunelk un in skiere… |
bruukt chemiske Energie in Foarm fon Adenosintriphosphat (ATP), uum sunner Suurstof uurlieuwje tou konnen. Deertou geböärt düsse Reaktion:… |