Säikresultoate foar
Dät rakt n Siede mäd Noome "Atmosphäre" ap dissen Wiki
Juu Atmosphäre (fon griechisk ἀτμός, atmós „Damp“ un σφαῖρα, sphaira „Kuugel“) is juu Gasloage uum aan Planet tou. Ätter buppen wäd dät Gas dan tänner… |
Juu Äid-Atmosphäre is juu Atmosphäre fon juu Äide. Juu wächt so'wät 5,15 · 1018 kg. Dät Gas fon juu Äid-Atmosphäre hat Luft, dät is ne Miskenge uut foarallen… |
un Atomtaal 36. Krypton is n faaweloos Eedelgas, wät in Spuuren in ju Atmosphäre foarkumt un wonnen wäd truch ju Destillation fon ferflüssigde Luft. Dät… |
Ounstiegen fon ju Middelsleek-Temperatuur in dän unneren Deel fon ju Atmosphäre un in ju See sänt ju Industrioalisierenge. Düsse Klima-Feruurenge gungt… |
Beooboachtenge un Ärkläärenge fon aal Dingere un Geböärnisse buute ju Atmosphäre fon ju Äide. Ju Stiernkunde kon me ferdeele ätter do foulgjende Aspekte:… |
Via). Suurstof kumt as eenpelden Stof foarallen as Disuurstof (O2) in ju Atmosphäre foar. As touhoopestoalden Stof is dät ieuwenso n wiedfersprat Element… |
As Weeder (dt.Wetter) beteekent me n kuuten Toustand fon juu Atmosphäre an ne Steede ap juu Äidbupperkaante. Dät is t. B. Rien, Sunnenschien, Hatte un… |
(nieper: Space Shuttle) Columbia bräkt bie'n Wier-Ientreed in ju Äid-Atmosphäre stukken. Aal do soogen Ruumtefoardere oun Boud stierwe deerbie. 1801:… |
Deeruum, dät dät as dät Glääs in n Glääshuus foar Plonten Woormte uute Atmosphäre tourääch ap juu Äide reflektiert, wäd dät, as Koolestofdioxid uk, tou… |
Noudluchte sunt tou sjoon, wan loadene Deele fon n Sunnenwiend in juu Atmosphäre kumt. Dät rakt dät foarallen in doo Polar-Regione, wült dät Magnetfäild… |
Mars (Apsnit Atmosphäre) uus Sunnensystem. Sin Noome kumt fon dän roomsken Kriechsgoad Mars. Ju Atmosphäre bestoant foarallen uut CO2. Ju is oaber täämelk tän, mäd säks Millibar… |
Waareldgeskichte weerbie ju Temperatuur fon ju Äidbupperkaante un ju Äid-Atmosphäre redusiert is. Deertruch kon dät Loundies sik appe Noudpool un Suudpool… |
Touhoopewierk mäd ju ESA, eendet mäd dän ploanden Ientreed fon ju Sonde in ju Atmosphäre fon dän Saturn. 1890: Agatha Christie, ängelske Skrieuwerske 1824: Josef… |
organisk Materioal (maasttied Holt) heet tou moakjen in ne Suurstof-äärme Atmosphäre. Dät ängelske carbon is deeruume uk oulat fon dän Latienske Noome Carbonium… |
täämelk stabil. Bie Ruumtemperatuur un normoalen Druk wäd et nit fon ju Atmosphäre angriepen, woarschienelk deeruum dät et ne beschutsjende Oxydloage bildet… |
Loundskupsbielden un Seestukke wieren sien ljoofste Themen, dät Ljoacht un ju Atmosphäre goolt deerbie sien besunner Interesse. Uumdät sien Deerstaalengswiese… |
Kritikere kweede juun Diesel, dät dät bie't ferbaadenjen nit bloot CO2 in ju Atmosphäre brangt, man oafter uk besunners fuul Rout un uur skoadelke Bestounddeele… |
deer ou jält die Ferdraach tou dät Ferbood fon Nuklearwoapentests inne Atmosphäre, inne Waareldruumte un unner Woater 2014: Die Inder Kailash Satyarthi… |
(nieper: Space Shuttle) Columbia bräkt bie'n Wier-Ientreed in ju Äid-Atmosphäre stukken. Aal do soogen Ruumtefoardere oun Boud stierwe deerbie. 12. Meerte:… |
wäd dät Chandra X-Ray Observatory bruukt. Truch dät Failjen fon een Atmosphäre in dän Waareldruum konnen mäd dän Hubble uunkoand skäärpe Bielden fon… |