Søkjeresultat for «Utøvande makt» – Wiki Utøvande Makt
Opprett sida «Utøvande+makt» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
Utøvande makt er makt til å iverksette, handheve og oppretthalde lover og lovlege beslutningar. Utøvande makt er eit av dei tre maktområda som blir definerte… |
andre er den lovgjevande makta og den utøvande makta. Etter maktfordelingsprinsippet er det svært viktig at den dømmande makta er uavhengig av dei andre… |
det at: «Folket utøver den lovgivende Magt ved Storthinget.» Gjennom parlamentarismen har folket også kontroll over den utøvande makta, regjeringa. Den… |
styresmakter: Ei lovgjevande makt som vedtek lovar. Ei utøvande makt (òg kalla iverksetjande makt)som set lovane ut i livet. Ei dømmande makt som tolkar lovane og… |
(mykje) makt. I republikkane har dei valde presidentane alt frå ei vesentleg grad av utøvande makt (Frankrike, USA, Russland), til delt makt med statsminister… |
vil makt seia at ein kan utøva ei viss sosial påverknadskraft. Enkeltpersonar, samfunnsgrupper, institusjonar, organisasjonar og statar kan ha makt, eller… |
utøvande makta soleis har sin eigen demokratiske legitimitet. Denne legitimiteten gjev presidenten eit demokratisk grunnlag for røynleg politisk makt… |
Russland sidan 1917. Presidenten har stor personleg makt i Russland, og har direkte utøvande makt gjennom Presidentadministrasjonen i Russland. Etter… |
republikken, som vart oppfatta som svak og fraksjonsprega, med ei sterkare utøvande makt. Bakgrunnen for den fjerde republikken sitt fall var Algerie-krisa og… |
men ikkje til dømes USA og Russland. Parlamentarisme tyder at den utøvande makta, regjeringa, ikkje kan ha negativt fleirtal i den lovgivande og løyvande… |
utøvande makt. Botha vart vald inn i nasjonalforsamlinga i 1948, der han markerte seg som ein skarp motstandar av fleirtalsstyre. Han kom til makta etter… |
kan, men treng ikkje, ha den reelle makta i landet. I presidentielle system styrer statsoverhovudet den utøvande makta og opptrer som regjeringsleiar, i… |
medlemmer. For namn på institusjonane deira, sjå Liste over lovgjevande og utøvande makt i kantonane i Sveits. Alle oppgåver som etter den sveitsiske grunnloven… |
delstat, og som har til formål å utføre det politiske styret, leie den utøvande makta. Regjeringar blir leia av ein regjeringssjef, som kan vere statssjefen… |
av 1998. Det skotske parlamentet har både lovgjevande og utøvande makt; den utøvande makta vert sett i verk av ein eksekutivkomité («Scottish Government»)… |
regjeringa og domstolane (også kalla den lovgjevande makta, den utøvande makta og den dømmande makta). Sentrale rettsområde innan offentleg rett er statsrett… |
stader gjennom allmenne val. Stemmerettsalderen i Haiti er 18 år. Den utøvande makta ligg hjå statsoverhovudet i landet, presidenten, som vert vald for fem… |
alle statlege organ, ikkje berre dei som høyrer til regjeringa (den utøvande makta) er omfatta, men også Stortinget, domstolane, og til dømes frittståande… |
danna for å forsvare eit territorium eller andre interesser og/eller utøve offensiv makt for å besette eit territorium, nedkjempe ein fiende eller nå andre… |
staten inn i tre sjølvstendige delar: den lovgjevande makta, den utøvande makta og den dømmande makta. Kvar del av statsmakta skulle føre tilsyn med dei… |