Søkjeresultat for «Urskog Sjå òg» – Wiki Urskog Sjå Òg
Opprett sida «Urskog+Sjå+òg» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
Urskog er skog som har vore upåverka av menneske. Det er særs vanskeleg å finna skogar som innfrir dette kravet fullstendig, mellom anna av di hard storviltjakt… |
Urskog-Hølandsbanen (Aurskog-Hølandbanen frå mars 1947) var ein smalspora jernbane i Akershus fylke, frå Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen til Skulerud… |
Fylkesveg 170 (bolken Kommunar og knutepunkt) Vegen vart bygt som ein statleg kompensasjon for den nedlagde Urskog–Hølandsbanen, og stod ferdig i 1970. På folkemunne vert vegen framleis kalla Kompveien… |
Museumsjarnbane (bolken Sjå òg) Thamshavnbanen, Urskog–Hølandsbanen og Gamle Vossabanen (ei strekning av Bergensbanen som vart lagd ned etter at bana vart lagd i tunnel under Ulriken og Arnanipa… |
særleg knytte til kystforsvaret. Festning Borg Austrått fort Odderøya fort Urskog fort Møvik fort «fort» i Nynorskordboka. «fort». Store norske leksikon (på… |
Haldenkanalen (kategorien Tekniske og industrielle kulturminne i Noreg) kanalar med sluser og vart ferdig i 1849. Kanalen vart bygd for tømmerfløytinga mellom Skulerud, endestasjonen på Urskog–Hølandsbanen, og Tistedalen. Tømmertransporten… |
Białowieżaskogen (Belaveskaja pusjtsja på belarusisk), som er restane av urskogen som ein gong dekte heile Det nordeuropeiske låglandet. Belarus har eit… |
Øvre Pasvik nasjonalpark (bolken Sjå også) Sør-Varanger kommune i Finnmark og har den største urskogen på nordkalotten. Nasjonalparken vart oppretta i 1970 og utvida i 2003. Det nordsamiske namnet… |
Augustowskaskogen (bolken Sjå òg) Augustówskaskogen (polsk Puszcza Augustowska) er ein stor urskog i Polen, nordlege område av Belarus og sørvestlege delar av Litauen. Skogen dekkjer eit område… |
Maorihonningetar (bolken Utbreiing og åtferd) hagar og parkar. Storleiken på populasjonen og utbreiinga blei alvorleg påverka av innføringa av europeisk jordbruk, med avskoging av urskog. Ein annan… |
Linjesamskipnaden AF Smørekoppen har òg eit lokomotiv på Gløshaugen, med namn D/L «Bjørkelangen». Dette er eit damplokomotiv levert til Urskog–Hølandsbanen i 1924. Mjøen… |
Strekninga Elverum-Tynset-Berkåk er den kortaste mellom Oslo-Trondheim. Sjå òg Høgfartsbane i Noreg. Rørosbanen er foreslått elektrifisert. Strekninga… |
gjenvinning av papir og bruk av returfiber. Til trass for dette blir 35 % av alle felte tre brukt til papirproduksjon. Hogst av urskog står for mindre enn… |
sporvefugl, brun med svarte og kvite striper på hovudet, og med habitat på skogbotnen i urskog på Malayahalvøya og Sumatra, og dessutan på Borneo. Arten… |
sementanlegg ved Ørvik, og annan godstransport trafikkert banen. Desse toga har gått sidan 1970-talet, og har vore spennande å sjå på for jernbaneentusiastar… |
Slovenia (bolken Kunst og litteratur) Europa etter Finland og Sverige. Restar av urskog finst framleis, dei største i Kočevje-området. Grassletter utgjer 5593 km², hagar og marker 2471 km², frukthagar… |
Trondhjem–Størenbanen (bolken Sjå òg) Trondheim flytta til vestsida av Nidelva og knytt til Meråkerbanen; sjå eige kapittel. Det har vore store og kompliserte omleggingar av banen nord for… |
skuldast for å ha skapt drivhuseffekten, og skulle dei sjå til vesten ville dei ikkje finna mykje attverande urskog. Om regnskog blir til «forest fallow»… |
Metrosideros bartlettii (bolken Sjå òg) Paki, i tre område med tett urskog nær Spirits Bay (34° S) som ikkje er øydelagde av brann — Radar Bush, Kohuronaki Bush og Unuwhao Bush. Ein kjenner berre… |
Bergensbanen (bolken Sjå òg) bana open vinterstid. Vossabana mellom Bergen og Voss blei opna i 1883, og ho gjekk etter traséen som òg var teken fram for Bergensbana. Då Stortinget… |