Søkjeresultat for «Geit» – Wiki Geit
Det finst ei side med namn «Geit» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Geit (Capra aegagrus hircus) er ein tamd underart av villgeit som er å finna i Sørvest-Asia og Aust-Europa, eit klauvdyr som er nært i slekt med sauen… |
Geita fyrstasjon er eit fyr som ligg på øya Geita i Buefjorden i Askvoll kommune i Vestland. Fyrbygningen er i tre og har eit lyktehus med ein høg, spiss… |
portugisiske geitostar. I Hellas lagar ein halloumi og feta av blanda geite- og sauemjølk. Den katalanske mató kan ein lage av geite- eller sauemjølk.… |
tydingar: Eit samleomgrep for gardsdyr, særleg ku, sau og geit. Kyr kallar ein for storfe, medan sau og geit er småfe. Fuglar vert gjerne kalla fjørfe. Avleia… |
Heidrun (kategorien Mytologiske geiter) Heidrun (norrønt Heiðrún) er ei geit i norrøn mytologi. Heidrun beitar på taket av Valhall saman med hjorten Eiktyrne, frå greinene av treet Lærad (kanskje… |
Småfe er eit samleomgrep for små husdyr. I Noreg vil dette seia sau og geit. Storfe… |
alder. Kvige, VFF Kyr, NRF Stor kalv, NRF Småfe, eit fellesnamn for sau og geit. Denne landbruksartikkelen som har med biologi å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe… |
Amaltheia (kategorien Mytologiske geiter) Amaltheia var ei geit i gresk mytologi som amma den nyfødde Zevs på Kreta. Som løn blei ho teken opp blant stjernene. I ei anna soge var Amaltheia ei nymfe… |
Noreg er tradisjonelt hest og rein dei mest brukte kløvdyra, men hund og geit har òg vorte brukt. Elles i verda er kamelar, dromedarar, jakar, lamaer,… |
Mankesau (kategorien Sauer og geiter) kraftig samanlikna med tamsau og geit. Bukken har kroppslengd 155–165 cm, høgd 90–100 cm og vekt opptil 140 kg; geita veg berre halvparten. Dyra har lange… |
sett av ein steinete ørken. Eit delvis nomadisk folk livnærer seg på sau, geit og kamel. Denne artikkelen bygger på «Ustyurt Plateau» frå Wikipedia på engelsk… |
Killing eller kje, er nemninga på eit ungdyr av geit og geiteliknande artar. Ordet «killing» er ikkje det same som kylling, og deler ikkje etymologisk… |
Julebukk (bolken Bukk eller geit som juleånd) slakta ein bukk eller ei geit til jul. Dette blei sett på som lukkebringande, til dømes ved at ein ville få eit godt år. Geit som julemat blei mindre vanleg… |
nettstaden til Norsk Sau og Geit Arkivert 2007-10-25 ved Wayback Machine. «Avlsmålet for sau» på nettstaden til Norsk Sau og Geit Arkivert 2010-02-21 ved… |
Lappgeit (kategorien Geiter) er ein sterkt utryddingstrua geiterase. Dei er noko mindre enn vanlege geiter, med kortare bein. Dei har ofte noko lengre ragg, og dei er vanlegvis kvite… |
oppslagsordet, sjå guden Ull. Ull er ein naturfiber frå ulike dyr, særleg sau og geit. Ull kan minna om hår og pels, men har ulike eigenskapar som skil seg frå… |
Telemarksgeit (kategorien Geiter) geiterasar fram til andre verdskrig. I dag er rasen slegen i hop til norsk geit, der også dei tidlegare rasane dølegeit, vestlandsgeit og nordlandsgeit er… |
eller ulike typar dyr. Vanlegvis held ein flokklevande hovdyr (til dømes geiter, hestar, kamelar og storfe). I tillegg kan ein ha hjelpedyr som hund til… |
seg ofte i hierarki. Svært mange husdyr, som til dømes hest, hund, kyr, geit, sau, høns, er flokkdyr. Flokkinstinktet gjorde at dei kunne temjast i si… |
eit anlegg som foredlar mjølk frå mjølkekyr, og i nokre tilfelle òg frå geit, hest og andre pattedyr, til konsummjølk, ost og andre mjølkeprodukt. Meieria… |