Søkjeresultat for «Rot i matematikk» – Wiki Rot I Matematikk
Opprett sida «Rot+i+matematikk» på denne wikien. Sjå også søkeresultata som blei funne.
I matematikk er n-te-rot til eit tal a{\displaystyle a} eit tal b{\displaystyle b} som multiplisert med seg sjølv n{\displaystyle n} gongar gjev talet… |
mindre einingar, og som samtidig er berar av leksikalsk tyding. I matematikken kan rot tyda ulike ting, mellom anna kvadratrot, eller røtene til eit polynom… |
Heil i matematikk er eit omgrep som vert nytta i forskjellige tydingar. Heiltal som er 0, ±1, ±2, ±3, ... Eit heilt algebraisk tal er rot i ei algebraisk… |
Forteikn i matematikk seier om eit tal er positivt eller negativt. Teikna +, pluss, og −, minus, som seier om ein storleik høvesvis skal adderast eller… |
artikkelen handlar om omgrepet i matematikk. For omgrepet i fysikk, sjå resultant i fysikk. Resultant i matematikk vert nytta i algebra om eliminasjonsresultatet… |
fleire område i matematikk. Indeks blir kanskje mest nytta som eit tal eller eit anna symbol som indkerer plasseringa av ein variabel i ei liste eller… |
Multiplisitet er eit omgrep i matematikken. Multiplisiteten til rota α av eit polynom p(x) syner til kor mange faktorar (x-α) som inngår i polynomet. Om polynomet… |
Sjå fenomenologi og epistemologi. Innan matematikk: Eit transcendentalt tal eit reelt tal som ikkje er rota til noko polynom med rasjonelle koeffisientar… |
Kvadratrot (kategorien Elementær matematikk) I matematikk er kvadratrota til eit positivt, reelt tal a, det positive reelle talet som ganga med seg sjølv gjev a som resultat. Kvadratroten til a blir… |
Brøk (omdirigering frå Brøk i matematikk) Viss ein brøk opptrer som eksponenten i ein potens (med positivt grunntal), kan uttrykkast omskrivast til ei rot etter følgjande prinsipp: 10 3 5 = ( 10… |
Notasjonar som vert nytta for rotasjonen eller curlen er rot F{\displaystyle \scriptstyle \operatorname {rot} \ \mathbf {F} } og ∇×F{\displaystyle \scriptstyle… |
viktigaste tala i matematikken, i lag med dei additive og multiplikative identitetane 0 og 1, konstanten π og den imaginære einingane i {\displaystyle i} . Desse… |
Dimensjonslauste storleikar vert mykje nytta innan matematikk, fysikk, teknikk og økonomi, men òg i dagleglivet. Når ein måler ein fysisk storleik så måler… |
samanhengar som språk og logikk, noko som er reflektert i det fleirtydige greske ordet logos, rota til omgrepet logikk, som omsett til latin blei ratio,… |
John Napier (kategorien Fødde i 1550) ein multiplikasjon kan gjerast om til ein sum av eksponentane i to potenser med same rot. 4 * 16 = 64 kan skrivast som 22 * 24 = 26, og utrekningar blir… |
Polynom (bolken Polynomfunksjonar i éin variabel) polynom er i matematikk ein sum av ei endeleg mengd ledd der kvart ledd er ein konstant multiplisert med ein eller fleire variablar opphøgd i positive heiltalseksponentar… |
Augustin Louis Cauchy (kategorien Fødde i 1789) satsar. Spesielt i funksjonsteori stammar fleire sentrale teorem frå han. Hans nesten 800 publikasjonar dekte heile breidda av matematikken på den tida. Etter… |
trudde Tardisen var ein telefonkiosk og rota seg bort der inne. Ho gav seg til kjenne då ho brått skjøna ho var i transit. Adric, Nyssa og Tegan var til… |
Eginald Schlattner (kategorien Fødde i 1933) abitur i Brașov, og studerte deretter protestantisk teologi, matematikk og hydrologi i Cluj. Der tok han initiativ til ein tyskspråkleg litterær krins… |
Moritz av Sachsen (kategorien Fødde i 1696) ha tent i felttoget mot tyrkarane i 1717, reiste han til Paris for å studere matematikk, og i 1720 vart han utnemnd til maréchal de camp. I 1725 var… |