Søkjeresultat for «Himmellekam» – Wiki Himmellekam
Det finst ei side med namn «Himmellekam» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Himmellekamar er objekt i verdsrommet, slik som til dømes sola, månen, stjerner og planetar. «himmellegeme» i Store norske leksikon, snl.no. Commons har… |
er himmelkula konsentrisk og koaksial og med jorda som sentrum. Alle himmellekamar kan sjåast som plassert på denne sfæren. Projisering på himmelkvelvinga… |
rørslene til himmellekamane. Fysikken omhandlar i hovudsak temperatur, ljosstyrke, tettleik og kjemisk samansetning i forskjellige himmellekam som galaksar… |
fenomen der ein himmellekam forsvinn ved at han vart dekt av ein annan himmellekam, eller trer inn i skuggen til ein annan himmellekam. «Immersjon», Store… |
vera ulik ved ekvator og polane. Siderisk rotasjonstid er den tida ein himmellekam brukar på dreie seg ein gang rundt sin eigen akse, det vil sei rotasjonstida… |
Naturleg satellitt (kategorien Himmellekamar) Naturlege satellittar er himmellekamar som går i bane kring andre større himmellekamar. Månar er ein type naturlege satellittar. Det er minst 140 månar… |
eller lågaste høgda ein himmellekam har i løpet av døgnet. Den øvre kulminasjon skjer på den nordlege halvkula når himmellekamen står i meridianen mot sør… |
Alopecia androgenetica Guden Måne, norrøn gud Naturleg satellitt, ein himmellekam som går i bane kring ein planet, dvergplanet eller asteroide Månen, Jordas… |
Solsystemet består av sola og dei himmellekamane som er bundne av gravitasjonen hennar. Planeten vår, jorda, inngår i eit planetsystem med stjerna sola… |
Okkultasjon er eit astronomiuttrykk for når ein himmellekam passerer framom ein annan slik at heile eller delar av den bakre lekamen blir dekt. Det finst… |
rørsla til ein himmellekam, som jorda, omkring ein sentrallekam, som sola, skapt av gravitasjonsverkanden frå ein tredje himmellekam, som til dømes Jupiter… |
ein himmellekam er bogen av ekliptikken frå vårjamdøgnspunktet og til det punkt som blir skjert av storsirkelen gjennom polane til himmellekamen og ekliptikken… |
verdsrommet og undersøkinga av himmellekamar ved hjelp av radar. Det vart først oppdaga radiobølgjer frå ein himmellekam i 1930-åra, då Karl Jansky observerte… |
ein staden til ein himmellekam sett frå sentrum av jorda. Tilsvarande har ein heliosentrisk stad, som er staden til ein himmellekam sett frå midtpunktet… |
sendt i bane rundt Jorda eller et anna himmellekam interplanetarisk reise der romsonden reiser mellom himmellekamane i solsystemet interstellarisk reise… |
Radialsnøggleik er snøggleiken til ein himmellekam i retninga til synslinja. I følgje dopplereffekten vert linjene i spektrumet forskyvde mot raudt om… |
geometriske staden for dei punkta som i ein viss augneblink har same himmellekam i same høgd over horisonten. Plasseringa av ei stadlinje vert rekna ut… |
solsenteret. Det kan vise til: heliosentrisk stad, som er staden for ein himmellekam i forhold til solsenteret. heliosentrisk verdsbilete eller heliosentrisme… |
astron (ἄστρον), 'stjerne', og nomos (νόμος), 'lov') er vitskapen om himmellekamar (som stjerner, planetar, kometar og asteroidar) og fenomen utanfor jordatmosfæren… |
astronomi handlar om eit tilsynelatande avvik i kor på himmelen ein himmellekam synest frå jorda. Aberrasjon innan optikk handlar om ein feil eller eit… |