Søkjeresultat for «Astronomi» – Wiki Astronomi
Det finst ei side med namn «Astronomi» på Wiki Nynorsk. Sjå også dei andre søkeresultata.
Astronomi (frå dei greske ordea astron (ἄστρον), 'stjerne', og nomos (νόμος), 'lov') er vitskapen om himmellekamar (som stjerner, planetar, kometar og… |
Gresk astronomi er astronomi skriven på gresk i antikken. Gresk astronomi er forstått som astronomi i det gamle Hellas, hellenistisk og greskromersk tid… |
Gamma-astronomi er ein del av astronomien som omfattar studiet av gammastråling frå himmellekamar og frå verdsrommet. Gammastrålinga oppstår ved spalting… |
Ein fakkel i astronomi eller fotosfærisk fakkel er eit område på soloverflata som er ljosare enn fotosfæren. Ein ser dei som regel omkring solflekkar… |
Ultrafiolett-astronomi eller UV-astronomi astronomiske undersøkingar i det ultrafiolette område av det elektromagnetiske spekteret, det vil sei mellom… |
Ekstragalaktisk astronomi er ei grein av astronomi som omfattar objekt utafor vår eigen galakse, Mjølkevegen. Med andre ord er det studiet av alle astronomiske… |
Oppgang i astronomien er når ein himmellekam kjem til syne over den austlege horisonten på grunn av jordomdreiinga. Det vert skilt mellom sann oppgang… |
Infraraud astronomi er ei grein innan astronomi og astrofysikk som studerer himmellekamar som er synlege i infraraud stråling (IR). Bølgjelengda til infraraudt… |
Opposisjon i astronomi (motstilling) er når to himmellekamar har ein geosentrisk lengdeskilnad på 180°. Ved fullmåne står månen i opposisjon til sola… |
Astrometri (omdirigering frå Sfærisk astronomi) Astrometri, posisjonsastronomi eller sfærisk astronomi er ei grein i astronomi som jobbar med presise målingar av posisjonen og rørsla til stjerner og… |
Astronomisk epoke (omdirigering frå Epoch (astronomi)) I astronomi er epoke ein augneblunk i tid der himmelkoordinatane eller baneelementa er spesifisert. For himmelkoordinatane er posisjonen ved andre utrekna… |
Høgd i astronomi vert nytta i samband med høgda til ei stjerne, som er vinkelavstanden målt frå horisonten, målt langs vertikalsirkelen gjennom stjerna… |
Depresjon i astronomi eller negativ høgd syner til djupna til ein himmellekam under horisonten, målt langs ein vertikalsirkel. Depresjonen til horisonten… |
eit omgrep innan astronomi. To himmellekamar er i kvadratur når lengdeskilnaden deira observert frå jorda er 90°. «Kvadratur: astronomi», Store norske leksikon… |
Baneplanknute (omdirigering frå Knute i astronomi) Baneplanknute (eng. orbital node) er eit uttrykk innan astronomi som til dømes skildar dei punkteta ein satellitt i bane rundt jorda kryssar jorda sitt… |
Passasje i astronomi er eit omgrep for når ein himmellekam passerer ein bestemt vertikalsirkel, som regel meridiansirkelen i sør, ein meridianpassasje… |
Likning innan astronomi kan vise til fleire omgrep. I teorien for rørsla til månen og planetane er likning skilnaden mellom den sanne staden til ein himmellekam… |
Ekstinksjon i astronomi er den svekkinga som skjer med lyset frå ein himmellekam når det går gjennom jordatmosfæren på grunn av lysspreiing og lysabsorpsjon… |
Retrograd og prograd (omdirigering frå Prograd i astronomi) Retrograd i astronomi syner til ei rørsle mot klokka sett frå nord i eit planetsystem. Venus har retrograd rotasjon omkring sin eigen akse. Det motsette… |
Konjunksjon er eit omgrep i astronomien. To himmellekamar er i konjunksjon når dei vert sett i same retning, eller meir presist, når dei har same geosentrisk… |