«Moskva»: Sovjetisk/russisk missilkrysser

Skipsklassen er også kjent under NATO-kallenavnet Slava, som er det russiske ordet for «ære», og som var dette skipets opprinnelige navn. Missilkrysseren var i aktiv tjeneste som flaggskip for den russiske Svartehavsflåten og hjalp med å lede Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

«Moskva»
Karriere
Flaggstat		Russland
Skipstype		Missilkrysser, skipsvrak
Nummer		121
Oppkalt etter		Moskva
Klasse		Slava-klassen
Bygget		30. des. 1982 ved Mykolayiv Shipyard
Kjølstrekking		5. november 1976
Sjøsatt		27. juli 1979
Operativ		30. januar 1983
Skjebne		Forlist 14. april 2022 under invasjonen av Ukraina.
Søsterskip		«Marskalk Ustinov» og «Varjag»
Hjemmehavn		Port of Sevastopol
Tekniske data
Deplasement		11 490 tonn
Lengde		186 meter
Bredde		20,8 meter
Dypgående		7,9 meter
Framdrift		4 × COGOG-gassturbiner, 2 drivaksler; 121 000 bhk
Hastighet		32 knop
Bestykning		P-1000 Vulcan, S-300F, SA-8, AK-130, AK-630, RBU-6000
Mannskap		480
Fly		1 Ka-25 eller Ka-27

«Moskva» sank den 14. april 2022 som følge av brann, og ukrainske myndigheter hevdet at den ble truffet av to ukrainske R-360 Neptun sjømålmissiler. USAs utenriksdepartement støttet dagen etter de samme opplysningene. Ukrainske myndigheter uttalte at missilene ble avfyrt fra mobil utskytingsplattform på land. Neptun kan fly like over vannflaten og er da vanskelig å oppdage. Moskva gikk bare 60 nautiske mil fra land ved Odesa og med lite støtte fra resten av flåten. The Economist antar at den russiske marinen undervurderte det ukrainske forsvaret. Ukrainske styrker skal ha brukt en drone til å lokalisere skipet og dronen kan samtidig ha distrahert mannskapet ombord og det er mulig at skipets radarer var avslått.

Russiske myndigheter hevdet at det hadde startet en brann i skipets ammunisjonslagre og at skipet senere var sunket under slep i en storm. Fra meteorologisk hold ble det avkreftet at det hadde vært noen storm i farvannet på det aktuelle tidspunkt. Straks etter angrepet på Moskva trakk marinen resten av flåten unna den ukrainske kysten.

Kjølstrekkingen av skipet som opprinnelig het «Slava» (= Ære), fant sted i dokk 445 ved verftet 61. kommunara skipsbyggingsanlegg i Mykolajiv i 1976. Skipet ble sjøsatt 27. juli 1979 og den 30. januar 1983 ble det satt i tjeneste med den sovjetiske marinen.

«Slava»

Mellom den 18. og 22. november 1986 besøkte skipet den greske havnebyen Piraeus utenfor Athen.

«Slava» spilte en rolle ved Maltakonferansen (2.–3. desember 1989) mellom president Mikhail Gorbasjov og president George H. W. Bush. Skipet ble benyttet av den sovjetiske delegasjonen, mens amerikanerne benyttet USS «Belknap». Skipene lå til ankers på reden utenfor Marsaxlokk. Stormfullt vær og urolig hav førte til at noen møter ble avlyst og utsatt til senere, noe som gav opphav til tilnavnet «Seasick Summit» i pressen. Til slutt møttes delegasjonene ombord TS «Maksim Gorkij», et sovjetisk cruiseskip som la til ankret i La Vallettas havn.

«Slava» returnerte til Mykolajiv i Ukrainsk SSR i desember 1990 for ombygging. Man begynte da å planlegge opphugging. Grunnen var Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 og en mangel på midler for å få sluttført den ønskede overhaling og modernisering.

«Moskva»

Borgermesteren av den russiske hovedstad Moskva intervenerte for å berge skipet og moderniseringen, og fremskaffet de nødvendige pengemidler over hovedstadens budsjett. Ombyggingen skjedde i perioden 1991–1998, men skipet ble ikke satt inn i tjeneste igjen før april 2000.

 

I 1995 ble skipet omdøpt fra «Slava» til «Moskva» og det tok etterhvert plassen til Kynda-klasse-krysseren «Admiral Golovko» som flaggskip i Svartehavsflåten.

Tidlig i april 2003 seilte «Moskva», i lag med «Pitlivyj», «Smetlivyj» og et landingsskip, fra sin hjemmehavn i Sevastopol til Indiahavet for å delta i en militærøvelse sammen med en innsatsstyrke fra Stillehavsflåten («Marskalk Sjaposjnikov» og «Admiral Pantelejev») og den indiske marinen. Den russiske innsatsstyrken ble støttet av Prosjekt 1559-V «Morskoj Prostor»-klasse-tankskipet «Ivan Bubnov» og den havgående bukserbåten «Sjakhter».

«Moskva» deltok i krigen i Sør-Ossetia i 2008. Som svar på krisen som rammet Georgia i august 2008, valgte Russland å stasjonere «Moskva» utenfor kysten av Georgia for å sikre Svartehavet. Etter at Russland anerkjente Abkhasia som en selvstendig stat ble «Moskva» stasjonert i den abkhasiske hovedstaden Sukhumi.

Den 3. desember 2009 gikk «Moskva» inn i den flytende tørrdokken PD-30 for planlagt vedlikeholdsarbeid. Arbeidet pågikk i én måneds tid. Blant annet ble kjøleanlegg og annet maskineri skiftet ut, og ny maling påført på skipets skrog.

Skipet ble satt inn i tjeneste igjen i 2010 og gjennomførte i april planlagte felles øvelser i Indiahavet sammen med enheter fra andre land. I juli 2010 deltok «Moskva» i Vostok 2010, en russisk storskala militærøvelse som fant sted i Sibir og Okhotskhavet og hvor minst 20 000 soldater, 70 krigsfly og 30 krigsskip var med.

Hovedstaden i Cuba, Havanna, fikk besøk av «Moskva» i august 2013. Senere i august samme år ble missilkrysseren sendt til Middelhavet, som svar på nærværet av mange amerikanske krigsskip langs kysten av Syria.

Under Krimkrisen i 2014 var «Moskva» ett av fartøyene som blokkerte deler av den ukrainske flåte i Donuzlavsjøen. Etter erobringen av Krim i 2014 ble store deler av Ukrainas flåte i Sevastopol kapret av russiske styrker og «Moskva» ble oppgradert.

I juli 2015 la skipet til i Luanda (Angola) for markeringen av 40-årsjubileet for opprettelsen av Angolas diplomatiske forbindelser med Sovjetunionen.

Ved utgangen av september 2015, da skipet lå i det østlige Middelhavet, var skipet ledende engasjert i luftforsvaret rundt en gruppe russiske fly basert i nærheten av den syriske byen Latakia, som deltok i luftangrep i Syria.

Den 25. november 2015, etter den russiske Sukhoi Su-24-nedskytingen i 2015, ble det rapportert at «Moskva», bevæpnet med S-300F overflate-til-luft missilsystem, ville bli utplassert nær kystgrensen mellom Syria og Tyrkia. I 2016 ble det avløst av søsterskipet «Varjag» i det østlige Middelhavet.

I juni 2019 seilte missilkrysseren for første gang på tre år ut av Sevastopol havn etter vedlikehold og oppgraderinger for å prøve ut en rekke våpensystemer og skipets hovedmotor.

Den 3. juli 2020 var reparasjoner og forbedringer fullførte som var ment å muliggjøre skipet en fortsatt innsatstid frem til 2040. Dets første ferd etter dette var berammet til august 2020, og da sagt å skulle gå til farvann utenfor Syria, men i realiteten var det først i februar 2021 at den begynte forberedelser til innsats. Skipet deltok på øvelser til sjøs i mars 2021.

Angrepet på Ukraina i 2022

 

«Moskva», som hadde lagt ut fra den russiske marines base i Sevastopol, ble sammen med patruljebåten «Vasilij Bykov» i slutten av februar 2022 brukt under det russiske angrepet mot den ukrainske øya Zmiinyi, på norsk Slangeøya, der alle forsvarerne ble tatt til fange og all infrastruktur ble ødelagt. Før dette hadde «Moskva» kalt opp den ukrainske garnisonen der og oppfordret dem til overgivelse. De fikk til svar «Russisk krigsskip, dra til helvete» (russisk: Русский военный корабль, иди на хуй / Russkij vajennij karjabl, idi na khuj).

Ukrainske myndigheter bekjentgjorde at forsvarerne av øya ville bli tildelt tittelen Helter av Ukraina. Ukraina lanserte i mars et frimerke til minne om deres svar til det russiske krigsskipet, der jageren «Moskva» ruver i bakgrunnen av billedmotivet.

Forlis 13. april 2022

Den 13. april 2022 meldte ukrainske myndigheter at «Moskva» var blitt truffet av to ukrainske Neptun sjømålmissiler. RK 360RK Neptun er et ukrainskutviklet system tatt i bruk av deres styrker i mars 2021. Ukrainske kilder hevdet at angrepet var støttet av en tyrkiskprodusert Bayraktar TB2-drone. Dronen kan ha blitt brukt til å lokalisere «Moskva» og det er mulig at ukrainske styrker fikk hjelp av amerikanske overvåkningsfly til å bekrefte skipets posisjon. Neptun-missilene er 5 meter lange og går med en marsjfart på 900 km/t ti meter over overflaten. Sprengladningen er på 150 kg og missilene har en rekkevidde på 300 km. Missilene brukte seks minutter fra utskyting (fra en lastebil på land) til målet. Det er uklart hvorfor skipets avanserte systemet etter alt å dømme ikke oppdaget missilene på vei: En forklaring kan være at mannskap for en stor del av besto av vernepliktige med lite opplæring i betjening av radarsystemene.

USAs utenriksdepartement støttet dagen etter de samme opplysningene. Novaja Gazeta Europe, en selvstendig europeisk utgave av Novaja Gazeta, bekreftet denne versjonen gjennom intervju med en av matrosenes mor. Russiske myndigheter hevdet at brannen startet i skipets ammunisjonslagre og at fartøyet fortsatt var flytende, men bekreftet siden at det var sunket.

Russland bekreftet senere at det var brann om bord og at fartøyet hadde fått store skader på grunn av ammunisjon som hadde eksplodert, men uten å nevne noe om hva som utløste eksplosjonen. Det skulle nedsettes en undersøkelsekommisjon. Russland sa at alt mannskap ble evakuert. En talsmann for de ukrainske myndigheter påsto at skipets kaptein Anton Kuprin, var blitt drept av en eksplosjon og brann om bord.

OSINT-analytikere meldte at nødsignaler var blitt sendt ut fra skipet; blant annet «SOS», «synkende» og meldinger relatert til redningsarbeid av mannskap sendt med signaler i morsekode, og at en rekke hjelpeskip hadde gått mot skipets siste kjente posisjon.

De russiske myndighetene påsto at skipet var sunket under slep i en storm. Fra meteorologisk hold ble det avkreftet at det hadde vært noen storm i farvannet på det aktuelle tidspunkt.

Et bilde av det brennende skipet har blitt sirkulert på sosiale medier blant annet gjengitt av Steigan.no. Bildet er satt sammen av minst to foto og viser ikke den faktiske brannen ombord (bilder av flammer er et flyshow i Nederland). Faktisk.no skriver at det er relativt lett å se at bildet er satt sammen.

Skipet hadde normalt et mannskap på opp mot 500. Russiske myndigheter har per 17. mai 2022 oppgitt at 1 er omkommet og 27 savnet.

•  
  «Slava» til sjøs i 1983
•  
  «Moskva» i 2009
•  
  «Moskva» i 2012
•  
  «Moskva» ved havn i Lisboa i Portugal i 2013
•  
  «Moskva»s synlige bevæpning i 2016:

  1. AK-130 automatiske skipskanoner
  2. P-500 Bazalt sjømålsmissilramper
  3. RBU-6000 Smersj-2-raketter mot ubåter
  4. AK-630 nærforsvarssystem
  5. S-300 luftvernmissiler
  6. OSA-MA luftvernmissiler

• С.С. Бережной: Советский ВМФ 1945–1995 Крейсера – большие противолодочные корабли, эсминцы (=S.S. Beresjnoj: Sovjetiske marine 1945–1995. Kryssere, større antiubåtskip, destroyere.) Moskva 1995

• (en) Moskva (ship, 1979) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Moskva (Project 1164 Atlant) - Guided Missile Cruiser (1983)