Vistegutten: Levninger fra steinalderen

Han levde for om lag 8000-8300 år siden.

Levninger fra denne tiden er vanligvis dårlig bevarte, men Vistegutten er nesten komplett. Vistegutten er det best bevarte steinalderskjelettet i Norge.

Vistemennesket har vært svært kort, rundt 125 centimeter høy, men robust bygget. Kraniet har såkalt båtskalle, en medfødt misdannelse.

Bortsett fra skader og mangler på den ene siden er kraniet til Vistegutten godt bevart. En tann er feilaktig flyttet en gang i tiden av en arkeolog, og limt fast på feil sted.

Kjønnet var lenge usikkert. Det er vanskelig å fastslå kjønnet til skjeletter av barn og ungdom fordi bekkenet ikke er ferdig utvokst. En har i 2018 fått y-kromosom fra skjelettet, slik at en kan slå fast at det var en gutt. Før kjønnet ble endelig bestemt ble han i blant kalt Vistemennesket.

Levningene var rundt 8200 år gamle ifølge dateringen som ble utført i 1985, og ca. 8000 år gammel etter en datering i 2018. Sean Denham konkluderte med at han var mellom 8000 og 8300 år gammel.

Foreløpig analyse per 2015 tydet på at «Viste-gutten» var «født og oppvokst nær stedet hvor han bodde og fikk sitt siste hvilested». I eldre steinalder var det vanlig å gravlegge de døde på boplassen. Personen har hatt et variert kosthold med både sjømat og landjordmat. En vet ikke hvorfor Vistegutten døde så ung; om det var på grunn av en ulykke eller sykdom. I eldre steinalder ble mange over 50 år før de døde, og menneskene som levde da virker å ha levd både sunnere, bedre og lenger enn senere tiders jordbruksbefolkninger.

Et bein som ikke var ekte ble oppdaget, men det er usikkert når det har blitt lagt sammen med skjelettet.^{[trenger referanse]}

I 2015 ble deler av kraniet sendt til DNA-analyse. DNA-analysene og isotop-analysene viser blant annet:

• At han hadde et mitokondrie DNA av haplogruppen U5a2b. Haplogruppen oppsto for om lag 8300 år siden. Haplogruppe U5 har i Europa i dag størst utbredelse i Baltikum og blant samene.
• At han hadde y-kromosom av haplogruppe I2a1b. Denne gruppen har i dag størst utbredelse i vestlig del av Balkan.
• Han hadde Karbon 13 (C13)-isotop på -14,7 promille som tyder på at han spiste mye sjømat.
• Han hadde Nitrogen 15 (N15)-isotop på 18,4 promille som tilsier at han har spist mye animalsk mat høyt oppe i næringskjeden.

 

Som ledd i et forskningsprosjekt ledet fra universitetet i Dundee ble hodeskallen til Vistegutten i 2011 laserskannet og gjenoppbygd i en virtuell versjon. Resultatet ble skrevet ut som en tredimensjonal modell i plast. Etter å ha lagt på muskelvev og hud i leire, laget man en negativform til støpning av hodeomrisset med kunstharpiks og glassfiber. Til sist ble hodet malt og ansiktet utstyrt med ører, øyne, nese og lepper.

En lignende rekonstruering har tidligere blitt gjort av et annet norsk steinalderskjelett, Søgnekvinnen.

• En huleboergutt og hans samtidige, artikkel hos Norgeshistorie.no
• Vistehola og «Visteguten», hos Randaberg kommunes hjemmesider
• Levde av villsvin og torsk for 7500 år siden, artikkel hos Aftenposten 02.10.2011
• Kanskje ikkje ein gut likevel, artikkel og videoklipp hos NRK Rogaland 23.03.2015