Villa: Frittstående bolighus

Villa kommer fra latin og betydde opprinnelig et hus på landet og fikk senere betydningen by (fransk ville). En villa var opprinnelig et gammelt romersk landsted for overklassen. Siden dens opprinnelse i den romerske villaen, har ideen og funksjonen til en villa utviklet seg betraktelig. Romerne skilte mellom villa urbana eller villa suburbana, som lå i nærheten av en by, og villa rustica, som var en staselig landeiendom. Særlig den første ble oppført med stor kunstnerisk omhu.

Etter den romerske republikkens fall ble villaer små jordbrukskomplekser, som ble stadig mer befestet i senantikken, noen ganger overført til kirken for gjenbruk som et kloster. Deretter utviklet de seg gradvis gjennom middelalderen til elegante landsteder for overklassen. I tidlig moderne tid ble enhver form for komfortabel enebolig med hage nær en by eller tettsted sannsynligvis beskrevet som en villa. I moderne språkbruk kan villa referere til ulike typer og størrelser boliger, alt fra den forstadsmessige tomannsboligen til, i noen land, spesielt rundt Middelhavet, boliger av over gjennomsnittlig størrelse på landsbygda.