Vera Lynn: Britisk sanger og skuespiller

mars">20. mars 1917 i East Ham i Storbritannia, død 18. juni 2020 i Ditchling i East Sussex) var en britisk sanger. Høydepunktet i hennes karriere var under annen verdenskrig da hun fikk tilnavnet «The Forces' Sweetheart».

Vera Lynn
Født		Vera Margaret Welch 20. mars 1917 East Ham (Storbritannia)
Død		18. juni 2020 (103 år) Ditchling (Storbritannia)
Beskjeftigelse		Filmskuespiller, sanger, sanger og låtskriver, selvbiograf, plateartist, skuespiller, sangtekstforfatter
Utdannet ved		Brampton Primary School
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		The Parish Church of St Margaret, Ditchling
Utmerkelser		6 oppføringer Kommandør av Order of the British Empire War Medal Burma Star Officer of the Order of Saint John (1997) Companion of Honour (2016) Kommandør av Oranje-Nassau-ordenen (1977)
Vera Lynn på Commons

Bakgrunn

Vera Margaret Welch var datter av rørleggeren Bertram Samuel Welch (1883–1955) og hans hustru kjolesyersken Annie Martin (1889–1975) som hadde giftet seg i 1913. I 1919, da Vera var to år gammel, døde hun nesten av difteri. Hun ble sendt til en isolasjonsenhet og ble ikke utskrevet før tre måneder der. Sykehusoppholdet gjorde moren hennes overbeskyttende og hun lot henne i lengre tid ikke gjerne besøke venninner eller leke med dem på gaten. Hun var, ifølge Vera, mindre streng med storebroren hennes, Roger.

Vera begynte å synge i syvårsalderen. Kunstnernavnet Lynn, som hun tok da hun var elleve år gammel, var hennes bestemors pikenavn.

Sangerinne

Hun hadde sin første radioopptreden i 1935 sammen med Joe Loss Orchestra.^{[trenger referanse]} I 1939 giftet hun seg med klarinettisten og saksofonisten Harry Lewis. I 1940 startet hennes egen radiosending, Sincerely Yours.

Under andre verdenskrig turnerte Lynn i blant annet Egypt, Britisk India og i Burma, der hun gav utendørskonserter for de britiske soldatene. Hun er særlig kjent for sangene We'll Meet Again, The White Cliffs of Dover, A Nightingale Sang in Berkeley Square og There'll Always Be an England.

Etter krigens slutt avbrøt Lynn sin karriere en kort tid. I 1946 ble hennes eneste barn, Virginia, født. I slutten av 1940-årene fortsatte hun å synge. Hun ble også kjent utenlands. I 1952 ble hun med singelen Auf Wiedersehen, Sweetheart den første britiske artist som toppet USAs toppliste.^{[trenger referanse]} Hennes siste singel, I Love This Land, ble lansert for å markere slutten av Falklandskrigen i 1982.

Lynn ble i 2009, 92 år gammel, den eldste artisten til å toppe den britiske albumlisten da hennes samlingsalbum We'll Meet Again: The Very Best of Vera Lynn inntok førsteplassen. På 100-årsdagen fikk hun utgitt albumet Vera Lynn 100. Albumet plasserte seg på en tredjeplass på topplisten, noe som gjorde henne til den eldste artisten i verden og den første hundreårige artisten å ha et album med på listene.^{[trenger referanse]}

Lynn viet seg til veldedighet til fordel for krigsveteraner, handikappede barn og til arbeid mot brystkreft.

Vera, en av låtene på Pink Floyds album The Wall, handler om henne. We'll Meet Again ble brukt i sluttscenen i Dr. Strangelove av Stanley Kubrick.

 

Lynn ble offiser av Order of the British Empire i 1969 og ble utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire i 1975. Hun er derved opphøyet i ridderstanden og har rett til å føre tiltaleformen Dame foran sitt navn. I 2016 ble hun utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour.

Lynn døde den 18. juni 2020 i sitt hjem i Ditchling i East Sussex i en alder av 103 år.

• The General's Fast Asleep (1935)
• No Regrets (1935)
• When the Poppies Bloom Again
• I'm in the Mood for Love (Rex Records, 1935)
• Sailing Home With The Tide (Rex Records, 1935)
• Thanks A Million (Rex Records, 1935)
• Heart Of Gold (Rex Records, 1936)
• A Star Fell Out Of Heaven (Rex Records, 1936)
• Crying My Heart Out For You (Rex Records, 1936)
• It's Love Again (Rex Records, 1936)
• Did Your Mother Come From Ireland? (Rex Records, 1936)
• Have You Forgotten So Soon? (Rex Records, 1936)
• Everything Is Rhythm (Rex Records, 1936)
• When My Dream Boat Comes Home (Rex Records, 1937)
• Goodnight, My Love (Rex Records, 1937)
• All Alone In Vienna (Rex Records, 1937)
• Careless (1940)
• Until You Fall in Love (1940)
• It's a Lovely Day Tomorrow (1940)
• When You Wish upon a Star (1940)
• Memories Live Longer Than Dreams (1940)
• There'll Come Another Day (1940)
• Smilin' through (1941)
• When They Sound the Last All Clear (1941)
• Yours (1941)
• My Sister and I
• I Don't Want to Set the World on Fire
• We'll Meet Again (fra filmen ved samme navn, 1942)
• You're in my Arms
• You Can't Be True, Dear (1948)
• Again
• Auf Wiederseh'n Sweetheart (1952)
• If You Love Me (Really Love Me)
• My Son, My Son (nummer 1 i Storbritannia, 1954)
• Homing Waltz
• Forget Me Not
• Windsor Waltz
• Who Are We
• A House With Love In It
• The Faithful Hussar (Don't Cry My Love)
• Travellin' Home
• Hits Of The Sixties (album)
  • «By the Time I Get To Phoenix»
  • "Everybody's Talking"
  • "The Fool On The Hill"
• Vera Lynn 100 (2017)

• We'll Meet Again (1942)
• Rhythm Serenade (1943)
• One Exciting Night (1944)

• Vera Lynn: Vocal Refrain. 1975, W.H. Allen, London.
• R. Cross: We'll Meet Again

• (en) Vera Lynn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Vera Lynn på Internet Movie Database  
• (sv) Vera Lynn i Svensk Filmdatabas  
• (da) Vera Lynn på Filmdatabasen  
• (da) Vera Lynn på danskefilm.dk  
• (da) Vera Lynn på danskfilmogtv.dk  
• (da) Vera Lynn på Scope  
• (en) Vera Lynn på AllMovie  
• (en) Vera Lynn hos Rotten Tomatoes  
• (en) Vera Lynn hos The Movie Database  
• (en) Vera Lynn på Discogs  
• (en) Vera Lynn på MusicBrainz  
• (en) Vera Lynn på Spotify  
• (en) Vera Lynn på Songkick  
• (en) Vera Lynn på Last.fm  
• (en) Vera Lynn på AllMusic