Urnesstil

Stilen fikk sitt navn av den norske arkeologen Haakon Shetelig i 1909 etter Urnes stavkirke i Norge, og den typiske ornamentikken som er på stavkirkens nordportal.

Sentralt i urnesstilen er «det store dyret» som avbildes med meget smale ekstremiteter, lang hals og et smekkert hode. Andre trekk er en tydelig asymmetri, en vekselvirkning mellom brede og smale linjer, lange, smale motiv og en jevn og en gradvis smalere linjeføring. Stilen omfatter også et flettemønster med smale S- eller 8-formete slynger, og omriss som er bueformet uten linjeknekk. Stilen i sin helhet omfattes som luftig, spenstig og elegant.^[hvem?]

På Urnes stavkirke finnes to rikt utskårne veggplanker fra midten av 1000-tallet. Figurene er skåret ut i dyp relieff. Det er gjort mange funn i denne stilen i Norge, men den var utbredt over hele Norden. I Danmark finnes det over 100 smykker i urnesstil, og det er et åpenbart slektskap mellom utsmykninger i insulær kunst på De britiske øyer og Irland. Munkene på Lindisfarne som illustrerte de fire evangeliene i Bibelen på 600-tallet, hadde tegnet inn den samme typen spiraler som også finnes nordportalen i Urnes stavkirke. Urnesportalen er den eneste noenlunde komplette som er bevart i urnesstilen i Norge. Utenom denne er dekor i urnesstil funnet på en planke fra den revne Rinde stavkirke, på fragmenter av en eller to hjørnestolper fra en forløper for Hopperstad stavkirke, på fragmenter av en portal i Torpo stavkirke, og på portalplanker fra den revne stavkirken på Bjølstad i Heidal.

 

• Stavkirke
• Dyreornamentikk
• Norrøn kunst

Andre stiler innen norrøn kunst:

• Osebergstil
• Berdalstil
• Borrestil
• Jellingstil
• Mammenstil
• Ringeriksstil

• Hohler, Erla Bergendahl (1981): Stavkirkene – Den dekorative skurd i Norges kunsthistorie, bind 1, Oslo. ISBN 82-05-12265-2
• Krogh, Knud J. (2011): Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes, Oslo. ISBN 978-82-530-3400-3