Turnering: Konkurranse som involverer et relativt stort antall konkurrenter

I middelalderen ble det holdt turneringer med riddere til hest i fullt krigsutstyr, og fra 1200-tallet dekorert med våpenmerker på skjold, hestedekken, lansefane, skulderplater og hjelmtegn. Turneringene ble ofte organisert og overvåket av herolder. Før slike turneringer kunne det bli avholdt såkalte «hjelmskuer» der deltakernes hjelmer utstyrt med hjelmtegn ble presentert og eventuelt kunne bli avvist fra å delta. Fra denne typen turneringer og hjelmskuer finnes vakre, malte illustrasjoner i manuskripter som i nyere tid er utgitt i flere europeiske land, til dels i faksimile.

Det var et fåtall turneringer i de skandinaviske landene, mens mange turneringer er kjent fra land på det europeiske kontinentet og noen i Storbritannia. Fra noen turneringer finnes opptegnelser av deltakernes navn og avbildninger av deres våpenskjold i våpenruller.

Etter middelalderen arrangerte også noen fyrster turneringer til hest med deltakerne dekorert med motiver fra våpenskjold eller med andre symbolske figurer.

Behovet for å ha lettkjennelige farger og figurer på draktene til deltakerne i ridderturneringene, antas å ha vært en medvirkende årsak til utviklingen av heraldikken.

Heraldisk litteratur

• Ernst Verwohlt: «Turneringer og ridderspil i Norden», Heraldisk Tidsskrift, bind 4, side 429-446, København 1975-1979
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)