Striden Mellom Aker Og Regjeringen I 2009

Avgjørelsen ble tatt uten at minoritetseierne i Aker Solutions, deriblant den norske stat, ble informert, og med en pris som muligens er for høy. Dette er stridens kjerne. Av kommentatorer ble den kalt «årets store påskethriller», og ble sammenlignet med påskeopprøret i Arbeiderpartiet 1958.

22. juni 2007 kjøpte staten, ved daværende næringsminister Dag Terje Andersen, seg inn i Aker Kværner (senere Aker Solutions) på grunn av redsel for at selskapet ville havne i utenlandske hender. Selskapet Aker Holding ble opprettet, og fikk fire eiere: Kjell Inge Røkke (60%), staten (30%), SAAB (7,5%) og Investor AB (2,5%). Aker Holding eier 40% av Aker Solutions ASA, som igjen eier 100% av Aker Solutions AS. Styret i Aker Holding besto per april 2009 av styreleder Øyvind Eriksen, Kjell Inge Røkke, næringsdepartementets representant Berit Kjøll, Wallenberg-familiens representant Dan-Åke Enstedt og en uavhangig representant: Kristin Krohn-Devold.

Kjell Inge Røkke er også hovedaksjonær i Aker ASA, der han eier 60% av aksjene.

2. april 2009 ble det klart at Aker Solutions kjøper fire selskaper av Aker ASA, samt utvider eierandelen i et annet selskap. Solutions betalte 1 391 millioner kroner for aksjene, og det ga Aker en fortjeneste på 478 millioner kroner. Solutions overtok også et aksjonærlån på 207 millioner fra Aker.

2. april, samme dag som oppkjøpene ble gjort kjent, arrangerte Aker Aker-dagen, hvor statsminister Jens Stoltenberg deltok. Der ble han spurt av en journalist fra Dagens Næringsliv om han følte Røkke overførte risiko til staten ved å selge til Aker Solutions. Han svarte: «vi investerte i det selskapet og var klar over at det var risiko. Det er det også i alle andre selskaper vi investerer i. Vi ser ikke at det har skjedd noe i disse selskapene som er i strid med de forutsetningene vi hadde da vi gikk inn.»

Samme dag som salget ble gjort kjent falt aksjekursen til Aker Solutions med 4,4%, samtidig som Akers kurs gikk opp 3%. Analytikere mente dette var fordi Solutions hadde betalt for mye for aksjene. Aker Solutions-aksjen fortsatte nedgangen dagen etter, med et fall på ni prosent fra kursen dagen før.

Tidligere analytiker Kjell Erik Eilertsen kom med sterk kritikk av kjøpet, og mente Aker Solutions var «søppelbøtta til Aker»: «Aker Solutions betaler en premie på 14 prosent over onsdagens kurs. Det i seg selv sier hvor sykt dette er. Dette er så grisete at jeg ikke har ord for det.» Også Dagens Næringsliv kritiserte kjøpene på lederplass, og lurte på hvordan statens representant kunne ha godkjent det. Det ble også spekulert i om Aker trengte penger.

3. april møtte Øyvind Eriksen, styreleder i Aker Holding, næringsminister Sylvia Brustad, hvor sistnevnte ba om at kjøpet, og særlig prisen, ble gransket. Eriksen, som er konsernsjef i Aker ASA, og Røkke, som også er styremedlem i Aker Holding, erklærte seg inhabile til å lede granskingen. Derfor fikk Kristin Krohn-Devold ansvaret for å lede granskingen. Hun ble sett på som et uavhengig styremedlem. Dette valget ble kritisert fordi Krohn-Devold sitter i styret i tre Aker-selskaper. Berit Kjøll ble satt til å lede granskingen et par dager senere. Etter press fra blant annet opposisjonen satte Sylvia Brustad i gang en egen gransking av transaksjonene. De to advokatfirmaene Simonsen og Selmer gransket den juridiske siden ved transaksjonene for regjeringen, mens Pareto Securities skulle se på de finansielle sidene.

Det ble også et viktig krav for regjeringen at kjøpet skulle opp til behandling i generalforsamlingen til Aker Holding. Fordi det var Aker Solutions AS som kjøpte aksjepostene, mente man i Aker at kjøpet ikke trengte å behandles i Aker Holding, fordi Aker Solutions AS er et datterselskap av Aker Solutions ASA, og derfor ikke et nærstående selskap til Aker Holding. Aksjetransaksjoner over en viss størrelse skal opp i generalforsamling ifølge aksjeloven, og denne holdt Aker Solutions AS.

Berit Kjøll fortalte at hun fikk vite om kjøpene på styremøtet 30. mars, med unntak av kjøp av selskapet Aker Oilfield Services som siden februar måned var kjent i markedet.

Høyres næringspolitiske talsmann Torbjørn Hansen var den mest aktive kritikeren av regjeringen, og mente det lignet politisk korrupsjon å gå inn med fem milliarder kroner i det daværende Aker Kværner i 2007. Han mente staten måtte kaste Berit Kjøll fra styret fordi hun ikke hadde fortalt om transaksjonen, og at skaden kunne føre til at Sylvia Brustad kunne bli stilt for riksrett. Brustad mente på sin side at Hansen måtte roe seg ned. Fellesforbundet mente Hansen brukte saken for å kritisere statlig eierskap.

•   Wikiquote: Striden mellom Aker og regjeringen i 2009 – sitater