130 Luftving: Ving i Luftforsvaret

130 luftving
Basisdata
Aktiv		1. august 2018
Motto		Vi redder liv
Land		Norge
Etablert		1. august 2018
Våpengren		Luftforsvaret
Sjef		Oberst Lars Røine
Hovedkvarter		Sola flystasjon
Operativt oppdrag
Oppdrag		Søk- og redningstjeneste

Fra 1. september 2020 til 2023 fases Westland Sea King gradvis ut, og erstattes med AgustaWestland AW101.

I 2023 skiftet avdelingen navn fra Redningshelikoptertjenesten til 130 luftving.

I august 2018 ble avdelingen Redningshelikoptertjenesten opprettet, og ble en egen avdeling på lik linje med Luftforsvarets luftvinger.

Luftvingen drifter redningshelikoptre på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet finansierer redningshelikoptertjenesten, eier helikoptrene og står for den løpende disponeringen av helikoptrene gjennom Hovedredningssentralen.

Test- og evalueringsavdelingen har ansvar for å utvikle nasjonale retningslinjer, standarder og prosedyrer for de operasjonene redningstjenesten skal utføre med AW101.

Avdelinger

• 330 skvadron, operatør av redningshelikoptrene
• Vedlikeholdsskvadron
• Operativ Test og Evaluering AW101

Baser

Luftvingen har baser med redningshelikopter på beredskap følgende steder:

• Banak lufthavn
• Bodø lufthavn
• Sola flystasjon
• Ørland flystasjon
• Tromsø lufthavn, Langnes (CHC Helikopterservice AS)
• Rygge flystasjon.

Luftforsvaret overtar i 2024 redningshelikopterdriften ved Florø lufthavn.

Operatører

Luftforsvarets 330 skvadron er operatør på basene der det benyttes Sea King og SAR Queen.

I september 2017, overtok CHC Helikopter Service driften av den offentlige redningstjenestens Florø-base. Her skal det være sivil drift fram til de nye AW101-helkoptrene er på plass. CHC skal drive redningstjeneste fra Florø med to Airbus AS332 Super Puma der det ene er backup stasjonert i Bergen.

Selskapet opererer også redningshelikopterbasen i Tromsø.

I 2014 overtok Lufttransport AS drift av

 

Redningshelikoptertjenesten ble opprettet i 1967 etter forliset av danskebåten MF «Skagerak», året før. Norge hadde da ikke redningshelikoptre og måtte få bistand fra et dansk Sikorsky S61A-helikopter som Danmark hadde kjøpt året før. Redningshelikopteret ble sett på som uvurderlig i redningsarbeidet og alle de 144 om bord ble berget. Redningshelikoptertjenesten skulle legges under Justis- og politidepartementet, og daværende sjef for Luftforsvaret, Wilhelm Mohr, fikk ansvaret for å anskaffe redningshelikoptre. I mellomtiden leide departementet inn to helikoptre fra en sivil operatør, som skulle stasjoneres i Bodø og på Sola.^{[trenger referanse]}

Kravet til det nye redningshelikopteret var at det måtte kunne fly i 110 knop, ha plass til 20 personer og kunne nå 300 nm ut fra land. Redningshelikoptertjenesten skulle fordeles på fire baser og Justis- og politidepartementet anskaffet ti nye Sea King redningshelikoptre. Forsvaret velges som operatør, med budsjett- og driftsansvar.

10 stk Westland Sea King MK43B-helikoptre ble så anskaffet i 1972. To skrog gikk siden tapt, og ble erstattet i 1978 og 1992. Ytterligere to stk ble kjøpt inn i 1996, så antallet siden da har vært 12.

Sea King ble tatt i bruk i redningshelikoptertjenesten i mai 1973 og var opprinnelig stasjonert på Bodø hovedflystasjon, Ørland hovedflystasjon, Sola flystasjon og Stasjonsgruppe Banak. I 1997 gjennomførte skvadronen 237 redningsoppdrag og 747 luftambulanseoppdrag. Fra 1995 til 1998 var ett helikopter stasjonert på Ålesund lufthavn, Vigra, og siden 1999 har ett vært stasjonert på Rygge flystasjon. Ett helikopter har også vært stasjonert på Florø lufthavn siden 2009.

Det ble etablert et anskaffelsesprosjekt for å erstatte Sea King med 16 helikoptre av typen AgustaWestland AW101 SAR Queen. Helikopteret vant anbudet på inntil 16 helikoptre foran NHIndustries NH-90, Eurocopter EC225 og Sikorsky S-92. De nye helikoptrene skulle leveres fra 2016 og overtok 2023 som redningshelikopter for Sea King.

Ved behov kan etater som Hovedredningssentralen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap benytte andre egnede helikopterressurser. Noen statlige og private helikoptre er særlig egnet på grunn av utrustning og besetningenes kompetanse:

• Luftforsvaret med Bell 412
• Luftambulansetjenesten
• Oljeselskapenes områdeberedskap
• Sysselmesterens to redningshelikoptre på Svalbard
• Politiets helikoptertjeneste
• Private helikopterselskap

• NAWSARH-prosjektet om anskaffelse av nye helikoptre

• Petroleumstilsynet: Evaluering om områdeberedskap