Montenegrinsk: Det offisielle språket i Montenegro

Montenegrinsk er den normative varieteten av serbokroatisk og nært beslektet med språk som kroatisk og bosnisk. Språket er basert på den utbredte serbokroatiske dialekten štokavisk, mer spesifikt østhercegovinsk – som også er basis for standspråkene kroatisk, serbisk og bosnisk.

Montenegrinsk
crnogorski/ црногорски
Brukt i		Montenegro
Antall brukere		230 000
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Slavisk Sørslavisk Sørvestslavisk Montenegrinsk
Skriftsystem		montenegrinsk kyrillisk alfabet, montenegrinsk latinsk alfabet
Offisiell status
Offisielt i		Montenegro
Normert av		Styret for standardisering av det montenegrinske språket
Språkkoder
ISO 639-2		cnr
ISO 639-3		cnr
Glottolog		mont1282
Montenegrinsk på Wiktionary

Historisk og tradisjonelt har det montenegrinske språket blitt kalt serbisk. Men da Jugoslavia gikk i oppløsning utover i 1990-årene, dukket ideen opp om et eget montenegrinsk språk, uavhengig av serbisk. I 2006 ble Montenegro en suveren stat, og med landets nye grunnlov i oktober 2007 vedtok staten at språket skal hete montenegrinsk. En egen språkstandard er fortsatt under utvikling, men språkets ortografi ble vedtatt sommeren 2009 – blant annet med innføringen av to ekstra bokstaver i det montenegrinske alfabetet. Vedtaket var imidlertid omstridt i Montenegro, og i 2017 vedtok parlamentet å ikke bruke de to nye bokstavene. Ifølge en folketelling fra 2011 oppga 230 000 av landets 620 000 innbyggere at de brukte montenegrinsk som sitt morsmål. 266 000 oppga serbisk, 33 000 brukte albansk og 33 000 brukte bosnisk.

Montenegrinsk skrives både med det latinske og det kyrilliske alfabetet, og de to alfabetene er jevnstilte gjennom grunnloven. Tross dette foretrekker regjeringen og forkjempere for montenegrinsk å bruke det latinske alfabetet.