Midt-Norge

Midt-Norge er ikke et veldefinert geografisk område og kan ikke regnes som en landsdel. Snevrest forstått utgjøres det av fylket Trøndelag, utfra en tradisjonell inndeling av landet i fem landsdeler. I videre betydning kan det også omfatte Nordmøre eller hele Møre og Romsdal fylke, Nord-Østerdal, og/eller Helgeland i Nordland fylke.

I Aksel Arsdals lærebok Handelsgeografi fra 1924, brukes «Midtnorge» som begrep for Trøndelag, Møre og Romsdal. Samme definisjon og skriftform brukes av Vivian Ringnes i 1988. I dag ser «Midt-Norge» (med bindestrek) ut til å være langt vanligere i skriftlig form.

I mange sammenhenger (som språklig og kulturgeografisk) regnes Nordmøre-delen av Møre og Romsdal, og delvis også Romsdal, som en del av Midt-Norge, mens Sunnmøre og delvis også Romsdal i større grad regnes til Vestlandet.

Eksempler på offentlige institusjoner som bruker eller har brukt "Midt-Norge" som en del av sin regionale inndeling, er Helse Midt-Norge; Frostating lagdømme; Skatteetaten, Skatt Midt-Norge; Utlendingsdirektoratet, regionkontor Midt-Norge; Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Midt-Norge; Arbeidstilsynet Midt-Norge; Kystverket Midt-Norge; og Statens vegvesen, region midt. Disse dekker alle fylkene Trøndelag og Møre og Romsdal.

NVE Region Midt dekker derimot Helgeland, Trøndelag og Nordmøre. Statsbygg inkluderer i tillegg til Trøndelagsfylket og Møre og Romsdal også Nordland sør for Bodø og kommunene i Nord-Gudbrandsdal og Nord-Østerdal.

Regionavisen Adresseavisen definerer på sin side Midt-Norge som Trøndelag, Nordmøre, fem kommuner i Nord-Østerdalen, og de sørligste kommunene i Nordland fylke. Dette utgjør samtidig avisens dekningsområde.