Markens Grøde: Roman av Knut Hamsun

For den norske filmatiseringen fra 1921, se Markens grøde (film)

Den ble utgitt for første gang i 1917 og førte til at Hamsun fikk nobelprisen i litteratur i 1920. Romanen er en bred episk fortelling om Isak Sellanraa, som bryter ny mark i utkanten et sted i Nord-Norge. Han er et menneske som styres av elementære livsbehov, og får sine evner satt på prøve etter hvert som utfordringene tårner seg opp. Romanen er ofte blitt beskrevet som Hamsuns hyllest til naturen.

I boken opptrer også en lensmann ved navn Geissler. Han er stadig på reisefot, og setter i gang lokal gruvedrift. Han minner mye om Hamsun selv: Han vet det rette, men gjør det ikke. Han hjelper Isak, men slår seg ikke selv til ro. Hamsun lar Geissler komme fra Lom, der Hamsun selv kom fra. Av alle Hamsuns fiktive skikkelser er det bare Geissler som er fra Lom.

Romanen ble filmatisert allerede i 1921.

Markens Grøde fikk en blandet mottagelse. Ronald Fangen i Dagbladet mente boken var skrevet med «ufeilbarlig virtuositet», men foretrakk Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Fritz Duus i Aftenposten kalte Hamsun «en vismann» og «en forkynner», men mislikte at boken ble brukt som talerør i debatten om spedbarnsdrap. Kristian Elster syntes bokens stemningsskapende poesi ble ødelagt av «det lange innlegg om barnemord, innskutt og uten interesse». Olav Hoprekstad i Bergens Tidende syntes boken led av «snakkesalighet».

Mark Knopfler ble inspirert av boken til å skrive «Telegraph Road» på Love over Gold. Den 14 minutter lange sangen innledes med «A long time ago came a man on a track, walking thirty miles with a sack on his back, and he put down his load where he thought it was the best, he made a home in the wilderness.»

Boken inneholder fordomsfulle skildringer av samene og et tilfelle av rasisme mot svarte. Et funksjonshemmet barn blir også drept på grunn av sin funksjonshemning, av sin egen mor.

• Utgaven fra 1999 hos Nasjonalbiblioteket.
• Hamsuns takketale ved nobelmiddagen hos Hamsunsenteret