Kurultai

Begrepet utviklet seg med tiden slik at det blant göktürkene og mongolene ble brukt om gruppens folkeforsamling, altså et slags riksting. Ordet er avledet av khural som også i dag brukes om den mongolske nasjonalforsamlingen.

Blant mongolene ble gjerne felttogene planlagt på en kurultai, og det skulle i regelen et kurultai til for utnevnelse av hærførere. Slik ble for eksempel Djengis Khan valgt under en kurultai i året 1206.

Ulempen med ordningen var mongolforbundets forskjellige krigsherrer og ledere måtte innfinne seg for slike større beslutninger, og at de dermed ikke lenger kunne være blant sine krigere. Det medførte pauser i erobringstoktene. Det var innkallingene til slike kurultai etter at Ögedei Khan i (1241) og Möngke Khan (1259) døde som førte til avbrudd av mongolske fremrykninger mot henholdsvis Wien og Syria. Disse fremstøtene kunne meget vel ha endt med mongolsk seier, slik at dette mongolske styringssystemet kan ha kostet mongolriket skjellsettende seirer og nye store erobringer i Europas og i Midtøsten.

• L. N. Gumilev (1987). Searches for an Imaginary Kingdom:The Legend of the Kingdom of Prester John. Cambridge University Press. ISBN 0-521-32214-6. 
• John Man (2008). Djengis Khan: En biografi. Gyldendal. ISBN 978-82-05-37351-8.