Kriminalpoliti: Kriminaletterforskning

Kripos er det sentrale organet for kriminaletterforskning i Norge.

Oslo

Opdagelsespolitiet

Norge har hatt et eget kriminalpoliti siden Oslopolitiet («Kristiania politi») ble omorganisert i 1867 og Opdagelsesavdelingen ble skilt ut som egen avdeling.^:58 10. oktober 1864 var det opprettet en kommisjon som avleverte sin innstilling 18. august 1855 og hadde konkludert med at Kristiania politi burde deles i tre: Ordenspoliti, Opdagelsespoliti og Fattigpoliti.^:59 Den første opdagesesavdeling bestod av en opdagelsessjef og åtte opdagelsesbetjenter og i 1862 var den vokst og fire politibetjenter var utnevnt til deteksjonsbetjenter. I en kort periode het Opdagelsesavdelingen «Den detektive avdeling».

I 1867 ble Kristianiapolitiet pålagt å ha et fotokartotek over farlig forbrytere som hadde opphold i Kristiania.

Den første opdagelsessjefen ble utnevnt i 1878 og da bestod styrken av 10 politibetjenter og seks politioverkonstabler. I 1886 kom Polititidende med etterlysninger og bilder på samme måte som allerede var kjent i resten av Europa.

I 1901 ble «Politiets anmeldelseskontor for ind- og utdflytning, reisende og fremmede» opprettet under Ordenspolitiet og senere lagt under Kriminalavadelingen med navnet Fremmedkontrollen (også kalt Fremmedpolitiet). Hjemmelen for politiets kontrol med inn- og utflyttinger fra Norge var Fattigloven av 19. mai 1900. Den ble erstattet av Fremmedloven av 4. mai 1901.

I 1906 fikk kriminalpolitiet sitt første signaleringskontor, «Identificeringscentralen» senere «Signalementskontoret», med fingeravtrykksregister, i 1915 ble det utskilt og i 1918 ble det overtatt av Staten og lagt under Kristiania politikammer. Etter dette hadde kriminalpolitiet underavdelingene: Etterforskningsavdeling, Ettersøkelsesavdeling, Sedelighetsavdeling, Signalementskontor, Fremmedkontoret (fra 1916) og Domsarkivet (fra 1900).

I 1911 var det 53 tjenestemenn i Opdagelsesavdelingen og i 1915 var det 57 mann i avdelingen. I 1929 ble Kriminalavdelingen delt i Avdeling 1 som tok seg av naskerier, tyverier, heleri og ran og Avdeling 2 som tok se av det øvrige. Opdagelsesavdelingen vokst og den første spesialavdelingen var Ettersøkelsesavdelingen som arbeidet med å etterlys, oppspore og finne folk. Sedelighetspolitiet, «Sædelighetsavdelingen», kom også tidlig.

Kriminalavdelingen

1. januar 1937 skiftet Opdagelsesavdelingen til Kriminalavdelingen og fikk medarbeidere med titlene kriminalbetjent og kriminalfullmektig (juristene).

I 1946 ble de tekniske avsnitt ved Oslo politikammer omorganisert, fikk navnet «Kriminalpolitisentralen» og bestod av Identifiseringssentralen, Kriminallaboratoriet, Kriminalregisteret, Polititidende, Kriminalbiblioteket, og Politimuseet. Senere ble Kriminalpolitisentralen skilt ut som eget særorgan under Justisdepartementet.

I 1950 ble Landssvikavedlingen og Prispolitiet lagt under Kriminalavdelingen.^:83

Fra 1978 ble politioverbetjentstillingen både ved Ordensavdelingen og Kriminalavdelingen omgjort til politiinspektører og politioverbetjentens kontor ble omgjort til Kriminalavdelingens administrasjonsseksjon. Administrasjonsseksjonen ble nedlagt i 1994 og fordelt på andre seksjoner. Under politimester Rolf Solem fikk Kriminalavdelingen spesialavdelingene Narkotikaseksjonen og Etterforskningseksjonen.^:245

På begynnelsen av 1990-tallet ble Oslopolitiet omorganisert og 1993 var endelig forslag i store trekk godtatt.^:250 Kriminalavdlingen fikk i tillegg til en Narkotikaseksjon og en Påtaleseksjon en Volds- og vinningsseksjon, en Etterretningsseksjon, en Økonomiseksjon og en Vakt- og arrestseksjon.^:251 Det ble også opprettet et Voldsavsnitt, et Vinningsavsnitt og et Barneavsnitt ved Volds- og vinningsseksjonen.^:251 Etteretningsseksjonen fikk til oppgave å bekjempe organisert kriminalitet inklusive narkotika- og spritsmugling og omsetning.

I 2004 het Kriminalavdelingen Avdeling 2 ved Oslo politidistrikt.

•  (en) Criminal police – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (da) «Derfor blev kriminalpolitiet nedlagt», artikkel fra videnskab.dk 25. mai 2010