Konstantinske Dynasti: Romersk keiserdynasti

Det har navn etter den meste kjente, Konstantin den store (sønn av Konstantius Klorus) som ble enehersker av imperiet i 324. Dette dynastiet ble tidvis også kalt for den andre eller det ny-flaviske dynasti ettersom hver konstantinske keiser hadde navnet Flavius, tilsvarende til herskerne av de første flaviske dynasti på 100-tallet.

Tidsalderen til det konstantinske dynasti er preget av gjennomgripende endringer innenfor Romerriket. Den viktigste endringen var at Konstantin den store introduserte skiftet mot kristendommen som samlede religion for riket, selv om den senere Julianus II forsøkte å tilbakestille denne politikken. Konstantin plasserte ikke korset på sine krigsbannere for å vinne de kristnes lojalitet, kristne utgjorde kun en tiendedel av befolkningen, eller for at han brått fant Jesus. Han fortsatte å ære Sol Invictus («den ubeseirede sol»), men for at han så kristendommen som en modell for samfunnet. Kristendommen kunne eksistere ved siden av andre identiteter: en kristen kunne være greker eller romer, fri eller slave, og ved å ta til seg kristendommen, forente Konstantin det urolige romerske samfunnet til et samlet, kristent rike.

Straks kristendommen kunne nyte religiøs toleranse begynte indre stridigheter innenfor den kristne kirken, noe Konstantin forsøkte å bilegge ved selv å innkalle til kirkemøter, det viktigste var konsilet i Nikea i 325 hvor det fremste stridsemnet var arianismen og definisjonen av Jesu guddommelighet. Å avgjøre religiøse stridsspørsmål ved kirkemøter var ikke noe nytt for kristendommen, men aldri før hadde en keiser, selv en tolerant, sammenkalt kirkemøte i egen autoritet. Hvorfor en keiser som ikke hadde problem med forene sin tro på Apollon med Jesus, skulle bry seg med den nøyaktige definisjonen av Jesu guddommelighet hadde ikke sin årsak i teologi, men i det praktiske: forhindre at den kristne kirken ble splintret i to eller flere deler, på samme vis som han hadde kjempet for å kvitte seg med andre keisere inntil han sto igjen som enehersker. Også senere herskere, Konstantins sønner, måtte forholde seg til kirkepolitikken.

En annen viktig reform var at Konstantin flyttet hovedstaden i Romerriket fra Roma og til en ny by, Bysants, som senere ble oppkalt etter ham, Konstantinopel. Til tross for protester fra romerne, fraktet han store monumenter fra andre byer til den nye hovedstaden. Han beordret «menn av rang» til å flytte til den nye byen med deres husholdning, besittelser og titler. Han gjenskapte Roma slik han mente den burde være, under skyggen av det kristne korset. Ved 330 hadde Konstantin lyktes å etablere et imperium, en keiserlig familie og en kirke.

I kursiv augusti (keisere) og augustæ (keiserinner)

• Konstantius Kloros
  1. Fra forholdet mellom Konstantius Kloros og Helena
     • Konstantin den store
       1. Fra ekteskapet mellom Konstantin den store og Minervina
          • Crispus
       2. Fra ekteskapet mellom Konstantin den store og Fausta
          • Konstantina, hustru av Hannibalianus og Konstantius Gallus
          • Konstantin II
          • Konstantius II
            1. Intet avkom fra ekteskapet mellom Konstantius II og hans første hustru, datter av Julius Constantius
            2. Intet avkom fra ekteskapet mellom Konstantius II og Eusebia
            3. Fra ekteskapet mellom Konstantius II og Faustina
               • Flavia Maxima Faustina Konstantia, hustru av Gratianus
          • Konstans
          • Helena,hustru av Julianus II
  2. Fra ekteskapet mellom Konstantius Kloros og Theodora
     • Flavius Dalmatius
       1. Fra ekteskapet mellom Flavius Dalmatius og ukjent hustru
          • Flavius Dalmatius
          • Hannibalianus, ektemann av Konstantina
     • Julius Constantius
       1. Fra ekteskapet mellom Julius Constantius og Galla
          • sønn, døde i utrenskingene i 337
          • datter, første hustru av Konstantius II
          • Constantius Gallus
            1. Intet avkom fra ekteskapet mellom Gallus og Konstantina
       2. Fra ekteskapet mellom Julius Constantius and Basilina
          • Julian
            1. Intet avkom fra ekteskapet mellom Julianus og Helena, datter av Konstantin den store
     • Hannibalianus (må ha dødd før de keiserlige utrenskningene i 337 ettersom han er ikke listet blant ofrene);
     • Anastasia;
     • Flavia Julia Konstantia, hustru av Licinius
       1. • Valerius Licinianus Licinius
     • Eutropia
       1. Fra ekteskapet mellom Eutropia and Virius Nepotianus
          • Nepotianus

• Bauer, Susan Wise (2010): The History of The Medieval World. From The Conversion of Constantine to The First Crusade, New York/London: W. W. Norton
• Lenski, Noel, red. (2005): The Cambridge Companion to the Age of Constantine. Cambridge University Press, Cambridge, ISBN 0-521-52157-2.

• R. Scott Moore ((1998): «The Stemmata of the Neo-Flavian Emperors» i: De Imperatoribus Romanis
• R. Scott Moore ((1998): «The Stemmata of the Emperors of the Tetrarchy» i: De Imperatoribus Romanis