Karl Straube: Tysk musiker, pedagog og komponist

Karl Straube var sønn av en tysk far og engelsk mor. Han fikk sin første musikalske utdannelse av sin far som var instrumentmaker og organist i Heilig Kreuz Kirche i Kreuzberg i Berlin. Deretter bygget han seg opp som autodidakt, og tok aldri noen akademisk utdannelse.

I 1888 ble han elev av Heinrich Reimann i orgelspill og i 1897 organist i Willibrordi-kirken i Wesel, Nordrhein-Westfalen. Straube reiste i årene fra 1894 til 1897 på flere konsertturnéer i Europa, og fikk et godt renommé som organist. I 1898 ble han kjent med Max Reger i Frankfurt am Main, og deres vennskap skulle vare helt til Regers død i 1916. Straube bidro med sine konserter sterkt til å gjøre Regers verker kjent i Tyskland.

I 1902 ble Straube ansatt som organist i Thomaskirche i Leipzig og orgellærer på konservatoriet. Kort tid etter overtok han ledelsen av Bachforeningen (Bachverein) og i tillegg ansvaret for oppføringen av symfoniske verker med kor i Gewandhaus. Thomaskirken fikk med ansettelsen av Straube fornyet sin posisjon som et kirkemusikalsk sentrum. I Leipzig spilte han en viktig rolle under «gjenoppdagingen» av Johann Sebastian Bachs musikk. Da Gustav Schreck døde i 1918, ble Straube enstemmig valgt som hans etterfølger som Thomaskantor.

Han ble medlem av NSDAP allerede i 1926.

Straube utviklet kirkemusikkutdannelsen i Leipzig til å bli den ledende i Europa. Hans reiser med Thomanerkoret i Skandinavia inspirerte dessuten mange musikere i Norden til å lage kirkemusikalske sentre etter mønster av Leipzig. Dansken Niels Otto Raasted, islendingen Pall Isolfsson og nordmannen Arild Sandvold var elever av Straube, og alle tre ble domorganister i henholdsvis København, Reykjavík og Oslo. Blant de mange andre som lærte å spille orgel av Straube var Ludvig Nielsen, Erik Saltnessand, Rudolf Mauersberger, Jan Bender, Hermann Keller, Heinrich Fleischer og Michael Schneider.

I 1919 holdt Straube et orgelseminar i Frogner kirke i Oslo, etter invitasjon fra sangpedagogen og musikkritikeren Arne van Erpekum Sem. Under seminaret møtte han blant andre Arild Sandvold. Da koret Cæciliaforeningens dirigent Karl Nissen ble syk, overtok Straube som dirigent ved oppførelsen av Händels Dettinger Te Deum. Etter Straubes forslag ble Cæciliaforeningen deretter i 1921 arrangør av den første Bachfest i Norden. Bachfesten i Oslo gikk over fire konsertdager og ble avviklet etter mønster fra Bachfestene i Tyskland. Bachfestene skulle gjøre Bachs verker kjent. Den store Gesamtausgabe i 46 bind var utgitt så sent som i 1900 og på dette tidspunkt var Bachs kantater fremdeles lite fremført. Den første Bachfest ble avholdt i Berlin 1906.

Karl Straube besøkte også Norge med Thomaskoret i 1939. Konserten ble anmeldt av David Monrad Johansen i Aftenposten, i meget rosende ordelag.

• (en) Karl Straube – kategori av bilder, video eller lyd på Commons