Karl Brandt: Adolf Hitlers livlege, SS-Brigadefūhrer

Karl Brandt (født 8.

januar">8. januar 1904 i Mülhausen i Elsass i Tyskland, død 2. juni 1948 i Landsberg am Lech) var en tysk SS-lege som var Hitlers livlege. Han deltok i medisinske eksperimenter på mennesker og var en av lederne for avlivningsprogrammet Aktion T4. Han tilhørte Hitlers innerste sosiale krets og var også venn av Albert Speer.

Karl Brandt
Karl Brandt: Liv og virke, Litteratur, Referanser
FødtKarl Friedrich Brandt
8. jan. 1904Rediger på Wikidata
Mulhouse
Død2. juni 1948Rediger på Wikidata (44 år)
Landsberg fengsel
BeskjeftigelseKirurg, politiker, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
EktefelleAnni Rehborn (1934–)
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)
NasjonalitetTyskland
Medlem avSturmabteilung (1933–)
Schutzstaffel (1934–)
Utmerkelser
11 oppføringer
SS-Ehrenring (1936)
NSDAPs partimerke i gull (1934)
SS-Ehrendegen
Julleuchter
Ehrenwinkel der Alten Kämpfer
SS Zivilabzeichen
SA-sportsmerket
Anschlussmedaljen
Sudetenlandmedaljen
Memellandmedaljen
NSDAP Long Service Award Bronze Class
Signatur
Karl Brandts signatur

Som SS-Brigadeführer i Waffen-SS, og generalkommissær og deretter rikskommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet var han den høyest rangerte av de anklagede i Legeprosessen i Nürnberg. Brandt ble etter krigen dømt til døden og henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.

Liv og virke

Bakgrunn

Brandt avla legeeksamen i 1928, og ble medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1932. Kort etter ble han med i Schutzstaffel (SS) med tjenestegraden SS-Untersturmführer, den laveste offisergraden.

Andre verdenskrig

Fra september 1939 ble han, sammen med Philipp Bouhler, utnevnt av Hitler som leder for avlivningene under Aktion T4. Det skjedde ved såkalt eutanasi i NS-drapsanstaltene Hadamar, Schloss Grafeneck, Schloss Hartheim, Sonnenstein, Bernburg og Brandenburg.

Den 28. juli 1942 ble Brandt utnevnt til generalkommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet. I dette vervet sørget han for koordineringen av det sivile og det militære helsevesen. Blant oppgavene var å fremskaffe sengeplasser for avlastningssykehus og lasaretter. I denne forbindelse må den etter ham oppkalte Aktion Brandt forstås; der mange pasienter ble stuet bort eller avlivet.

Under andre verdenskrig utstedte Brandt ordrer om forskjellige medisinske eksperimenter på konsentrasjonsleirfanger, og utførte ofte disse egenhendig. Disse eksperimentene, fant sted på forskjellige institutter for eutanasi og i blant annet konsentrasjonsleirene Dachau, Buchenwald og Auschwitz. Ofrene ble blant annet utsatt for høydeeksperimenter, nedfrysning, ben-, muskel- og nervetransplantasjoner, sterilisering, forskjellige eksperimenter med tyfus samt eksperiment med sulfanilamid.

Avskjed

Etter 20. juli-attentatet i 1944 kritiserte Brandt Theodor Morells metoder for å pleie Hitler, og ble i september samme år avskjediget som eskortelege. I april 1945 lot Brandt sin hustru og alle kvinner i sin stab evakuere for at de ikke skulle havne i sovjetisk fangenskap. Hitler anklaget da Brandt for defaitisme; han ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Han ble imidlertid løslatt fra varetekt kort etter Hitlers død.

Rettegang

I slutten av mai 1945 ble Brandt arrestert av allierte soldater. Han ble stilt for retten i Nürnberg ved en rettergang med det formelle navnet United States of America vs. Karl Brandt et al., mer kjent som legeprosessen. Prosessen mot Brandt og 22 andre nazistiske leger ble innledet den 9. desember 1946, og domsslutningen ble meddelt den 19. august 1947. Brandt og seks andre anklagede ble dømt til døden, og ble henrettet ved hengning i fengselet i Landsberg am Lech i Bayern.

Karl Brandt var gift med svømmeren Anni Rehborn (født 1904), som han fikk sønnen Karl Adolf (født 1935) med.

Litteratur

  • Götz Aly (utg.): Aktion T4 1939-1945. Die Euthanasie-Zentrale in der Tiergartenstraße 4. Berlin: Hentrich, 1989. ISBN 3-926175-43-5
  • Michael H. Kater: Ärzte als Hitlers Helfer. München: Piper Taschenbuch Verl., 2002. ISBN 3-492-23407-0
  • Robert S. Wistrich: Wer war wer im Dritten Reich. Ein biographisches Lexikon. Frankfurt/M.: Fischer Taschenbuch Verl., 1993. ISBN 3-596-24373-4

Referanser

Eksterne lenker

Tags:

Karl Brandt Liv og virkeKarl Brandt LitteraturKarl Brandt ReferanserKarl Brandt Eksterne lenkerKarl Brandt190419482. juni8. januarAdolf HitlerAktion T4Albert SpeerAlsaceLandsberg am LechLivlegeMulhouseSSTyskland

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

Marco PoloWikipediaLudoFlandern rundt 2024Frederik X av DanmarkMads HansenHorst TappertGenerasjon ZOppenheimer (film)Carles Puigdemont i CasamajóVindstyrkeJordskokkHaakon VIIMeryl StreepPåskeSvalbard globale frøhvelvListe over byer i DanmarkDaniel KahnemanYr.noOle SooBiltemaPalmesøndagFascismeVladimir PutinHimmelblåNora HauklandSulis (film)GullballenChristian X av DanmarkJulian AssangeSommer-OL 2024Rød snø (TV-serie)Kautokeino«Fram»Med hjartet på rette stadenDanmarkNora Emilie NakkenÅge HareideAdolf HitlerStraffesparkKjersti HolmenDag HammarskjöldYggdrasilOlympique lyonnais (kvinner)DagbladetHenning BergListe over land og områder i AfrikaFrisk Asker IshockeySolPanamakanalenJulius (sjimpanse)Femkamp (kortspill)Olympique lyonnaisKristian ØdegårdEgil OlsenMolde FotballklubbNeymarLege i spesialiseringFjellvettregleneSprint-JeløyGöteborgKleopatraVillads NielsenPinseJordanEsben SelvigKinaAda HegerbergNarvikEinar TambarskjelveAnette TrettebergstuenThore Henki Holm HansenNorges kvinnelandslag i håndballWilliam WistingListe over Norges landskamper i fotball for herrer 2020–2024Clas Ohlson (selskap)Ut og stjæle hester (film)Reiulf SteenJørgine Massa Vasstrand🡆 More