Kåre Lunden (født 8.
april">8. april 1930 i Naustdal, død 18. juli 2013 i Oslo) var en norsk historiker og professor i historie ved Universitetet i Oslo. Tyngdepunktet av forskningen hans lå innenfor middelalderens sosiale og økonomiske historie, og var inspirert av Andreas Holmsens agrar- og lokalhistoriske tradisjon og Asgaut Steinnes' systematiske studier av mål, vekt, skatter og avgifter i middelalderjordbrukssamfunnet. Lunden var også en av få historikere til å videreføre den nasjonale materialistisk-marxistiske historiesynet som Halvdan Koht var fremste representant for.
Kåre Lunden | |||
---|---|---|---|
Født | 8. apr. 1930 Naustdal (Norge) | ||
Død | 18. juli 2013 (83 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Professor, historiker, friidrettsutøver | ||
Utdannet ved | Norges miljø- og biovitenskapelige universitet | ||
Søsken | Eldrid Lunden | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Norsk språkpris (1995) Heidersprisen Aasmund Olavson Vinje (2007) Neshornet, Klassekampens kulturpris (2008) (sammen med: Åsa Linderborg) |
Lunden var fra Naustdal i Sunnfjord; faren var småbruker og anleggsarbeider. Han tok examen artium ved Firda landsgymnas i 1950 og studerte ved Norges landbrukshøgskole, der han ble utdannet sivilagronom i 1957, med hovedoppgave om pelsdyravl Deretter var han til 1963 saksbehandler i Kirke- og undervisningsdepartementet med tilsyn med prestegårdene som sitt ansvarsområde.
I 1965 skrev Kåre Lunden hovedoppgave om Heggen og Frøland i middelalderen. Han arbeidet ved Norsk Lokalhistorisk Institutt fra 1964 og ved Norges lærerhøgskole i Trondheim fra 1966. Fra 1971 var han ansatt ved Historisk institutt i Oslo og tok doktorgrad i 1975. Han var professor i historie fra 1976 til 1997. Knut Kjeldstadli beskriver Lunden som «en av de mest betydelige norske historikere i etterkrigsgenerasjonen».
Han var kritisk til lærebokforfattere i historie som fjernet konkrete begivenheter og årstall fra teksten i den tro at dette ville gjøre stoffet lettere å forstå for lesere, og han så lærebokstilen til Nordahl Rolfsen som langt mer inspirerende.
Lundens studier av utviklingen av det norske bygdesamfunnet har vakt særlig interesse ifølge Ottar Brox, Lunden var «den norske småbondens» historiker.
Lunden var en av få norske historikere i nyere tid som har skrevet forskning om hele tidsspennet vikingtid til hamskifte (850-1850). Hans bakgrunn som agronom har inspirert hans analyser av samfunnsstrukturen i Norge slik den var i før-industriell tid. Dette ved at han ofte underbygger sine fremstillinger ved å kvantifisere jordbruksøkonomi, kongemaktens og kirkas inntekter basert på anslag av befolkning, folltall og skattenivå. Lunden tydde ofte til å anslå verdi av skatt og handel ved kvantifisering til kaloriverdier eller ku-verdier. Dermed kan økonomisk utvikling drøftes, selv i før-statistisk tid. Lundens kritikere hadde som innvending at disse analysene er mangelfulle eller bygde på bristende empirisk grunnlag.
Bergenshistorikerne Knut Mykland, Ståle Dyrvik og Stein Tveite hevdet at skattenivået i dansketiden hadde vært lavt. Kåre Lunden gikk mot dette og mente at økonomisk vekst i denne perioden ikke kunne tilskrives unionen, men etterspørsel etter norske varer på det europeiske markedet. Veksten ble dempet av en stadig økende iver etter å kreve inn skatter. At over halvparten av disse skattene ble konsumert i København gjorde det hele verre.
Lunden skrev et bind om Europas senmiddelalderhistorie i verket Aschehougs verdenshistorie. Aspekter ved senmiddelaldersamfunnet som han anså skulle få størst betydning for den senere historiske utviklingen. la hovedvekt på statsmaktens vekst i England og Frankrike, siden han anså den økonomiske og sosiale utvikling i disse landene som mest betydningsfullt for den senere historiske utviklingen. Utiklingen i Øst-Europa var liten grad vektlagt
Lunden hevder (i likhet med Edvard Bull d.e. og Andreas Holmsen) en "redskapsmodell" for kongedømmet i middelalderen, der kongen hovedsakelig var et redskap for de sterke og at Norge var et klassesamfunn.
I boka Norsk grålysing fra 1992 belyser Lunden ulike former for nasjonalisme, og argumenter for at det allerede i 1814 var utviklet en norsk nasjonal identitet. Han ser nasjonal bevissthet som noe positivt, og tar avstand fra tilbøyeligheten til uten videre sette likhetstegn mellom nasjonalisme og fascisme. Han gikk imot det synet som var blitt nokså vanlig blant norske historikere, som Jens Arup Seip, Øyvind Østerud og andre, som hadde hevdet at Norge fikk «friheten i gave» i 1814.
Lunden påviser at vi hadde våkne folk i Norge som så mulighetene og grep til i rett tid i 1814 for å gi Norge en egen grunnlov. De fikk med seg den danske prinsen Christian Frederik på laget. Norge ga seg selv en grunnlov som både den vordende svenske kongen, Karl Johan, og stormaktene fant grunn å respektere i 1814. «Grunnlova byggjer på folkesuverenitetsprinsippet, i revolusjonær motsetnad til Kieltraktaten og den gamle konstitusjonen frå 1661, som begge bygde på fyrstesuvereniteten.»
Lunden var aktiv på nei-siden i folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap. Han så nasjonal selvbestemmelse og nasjonalisme som konstruktive og radikale krefter, forutsatt at disse ikke rettet seg mot andre nasjoner.
Lunden var en aktiv og skarp samfunnsdebattant i pressen helt til det siste. Han var polemisk og samtidig saklig, ifølge Ottar Brox. Han ytret seg i senere år især i Klassekampen. Den siste debatten han engasjerte seg i, dreide seg om forberedelsene til det tilstundende grunnlovsjubileet i 2014. «Både som forsker og som debattant gikk han til stadige angrep på tvilsomme påstander som ble fremmet med et sviktende faktagrunnlag. Ingen annen historiker har orket å ta opp en så omfattende kamp mot dårlig empiri, og han kritiserte skarpt manglende kunnskap i norsk skole, akademia og offentlighet.»
Lunden skrev et levende og folkelig nynorsk, med et minimum av faguttrykk. Han fikk Norsk språkråds språkpris i 1995. Når han ble spurt om språklige forbilder, har han uttalt at han ville skrive slik (nabokona i Naustdal) «Nikolina i Botna» ville sagt det. Lunden gjendiktet og oversatte den engelske dikteren Geoffrey Chaucers fra middelalderengelsk til nynorsk. Han oversatte også Shakespeares langdikt Venus og Adonis for første gang til norsk (Aschehoug, 2009).
Forrige mottaker: Cecilie Enger Jan Erik Vold | Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris sammen med Åsa Linderborg (2008) | Neste mottaker: Edvard Hoem |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Kåre Lunden, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.