Første Juledag: 25. desember

desember">25. desember, dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel. Dagen er avmerket på primstaven som et drikkehorn, kandelaber, tønne eller en sol. Et par av disse symbolene viser tydelig at julefeiringen er en tradisjon med røtter i hedensk tid i Skandinavia.

I henhold til folketradisjonen er juledagen synonym med den første dagen i julefeiringen, selv om noen land også feirer kvelden og natta før – altså julekvelden. I østlig tradisjon feires den tilsvarende festen normalt den 7. januar. Inntil i år 1700 feiret man også denne datoen som juledagen og kvelden før, altså den 6. januar, som julekvelden. Dette året ble imidlertid den gregorianske kalenderen innført i Norden, noe som resulterte i at tolv dager ble borte i på grunn av avviket mellom de to, denne og den tidligere julianske, kalenderen. Fra da av har man feiret juledagen den 25. desember.

 

Kristmesse er det internasjonale betegnelsen for juledagen som peker direkte på den kristne årviss helligdagen den 25. desember som markerer fødselen til Jesus Kristus. Dagen feires over store deler av verden og sammenfaller med den skandinaviske hedenske festen jul. Kristmesse og juledagen er det samme, men i Norden er det tradisjon, uansett religiøst innhold eller ikke, til å referere til dagen som jul.

Tradisjonelt feires Kristmesse med tre gudstjenester på første juledag den 25. desember. Midnattsmessen holdes om natten, én ved daggry og én senere på dagen. Dette er bevart som en fast regel i katolsk liturgi, og er også utbredt i en del andre kirkesamfunn.

Tradisjonen forteller oss at 25 desember er Jesus fødselsdag. Det er ikke kjent når datoen ble knyttet til Jesu fødsel, og Det nye testamente nevner ingen spesifikk dato. Sextus Julius Africanus skriver at Jesus ble født den 25. desember i sin Chronographiai, en referansebok for kristne skrevet i år 221 e.Kr. Denne datoen er ni måneder etter den historiske datoen for inkarnasjonen (25. mars), som nå feires som Herrens Bebudelse. 25. mars regnes også som datoen for vårjevndøgn og således skapelsen av Adam.

Den første som tidfestet Jesu fødsel til 25. desember ser ut til å ha vært Hippolytus, som skrev i det 3. århundre. Han mente at fødselen fant sted i Augustus' 42. regjeringsår. En årsak til dateringen i desember er at Johannes Døperen skal ha blitt unnfanget under yom kippur, og dermed født i slutten av juni. Herrens bebudelse, det vil si engelens budskap til jomfru Maria, må dermed ha funnet sted i slutten av mars, ettersom det sies at Johannes' mor Elisabeth var i sjette måned på det tidspunkt. Derav følger det at Jesu fødsel må ha funnet sted i slutten av desember.

I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i katolske land.

I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften. Blant de som spiser ribbe til jul er kald ribbe til frokost et vanlig innslag.^{[trenger referanse]}

Primstavsmerket for juledag var gjerne et drikkehorn. Det var tradisjon for «å drikke jul», og en slant ble gjerne gitt til tuntreet for å blidgjøre de underjordiske.

• Juleevangeliet
• Primstaven

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• «Juleevangeliet» i Evangeliet etter Lukas, kapittel to, Nettbibelen
• 25. desember – juledag Universitetsbiblioteket i Trondheim
• Jesu fødsel, Katolsk.no]