Invasjonen Av Grenada

Konflikten begynte 25. oktober 1983 da amerikanske styrker gikk i land på Grenada. Selve invasjonen var over på et par dager. Amerikanske tap var på 19 soldater, mens Grenada mistet rundt 100 mann.

Invasjonen av Grenada
Konflikt: Den kalde krigen
Dato 25. oktober–15. desember 1983 Sted Grenada Resultat Avgjørende USA / CPF seier
Stridende parter
USA CPF: Antigua og Barbuda Barbados Dominica Jamaica Saint Lucia St. Vincent og Grenadinene	Grenada  Cuba
Kommandanter og ledere
Ronald Reagan Admiral Joseph Metcalf III Norman Schwarzkopf	Hudson Austin Pedro Tórtolo
Styrker
USA: 7 300 CPF: 353	Grenada: ca 1 500 Cuba: 722
Tap
USA: 19 døde, 116 skadde	Grenada: 45 døde, 358 skadde Cuba: 25 døde, 59 skadde, 638 tatt til fange

I 1979 ble Eric Gairys regjering veltet i et fredelig kupp av Maurice Bishop som ville skape et marxistisk-leninistisk styre. Under Bishops styre begynte Grenada å samarbeide mer og mer med Sovjetunionen og Cuba. Cuba hjalp blant annet med å bygge en større internasjonal lufthavn. USAs president Ronald Reagan brukte nettopp denne lufthavnen som argument for invasjonen, siden den kunne også brukes av større sovjetiske bombefly og for å forsyne kommunistiske opprørsbevegelser i Mellom-Amerika med våpen.^{[trenger referanse]} Dessuten pekte Reagan på den sovjetisk-cubanske opprustningen av øyas militære.

I et forsøk på å berolige amerikanerne dro Bishop til Washington. Kort etter overtok en pro-sovjetisk fraksjon av Bishops parti ledet av visestatsminister Bernard Coard. Fraksjonen henrettet Bishop, trass i store protester fra den grenadiske befolkningen.

Etter den brutale maktovertagelsen bad Organisasjonen for østkaribiske stater (OECS) USA, Barbados og Jamaica om militær støtte til å ordne opp i situasjonen. Kombinasjonen av en kommunistisk maktovertagelse i USAs egen bakgård og 600 amerikanske studenter i Grenada gjorde at USA svarte militært. Formelt kalte USA operasjonen en «evakuering av ikke-stridende».

Invasjonen hadde bred støtte i USA, men ble kritisert av Storbritannia og Canada. Storbritannia var motstander av invasjonen ettersom dronning Elisabeth II var Grenadas formelle statsoverhode og den britiske regjeringen mente at USA ikke burde gripe inn i et samveldeland. Et forsøk på en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, som ville ha fordømt invasjonen som «et åpenbart brudd på internasjonal lov», ble blokkert av USAs veto. USA belønnet sine folk med mer enn 5000 medaljer for fortjenstfullhet og tapperhet.

• Adkin, Mark (1989): Urgent Fury: The Battle for Grenada: The Truth Behind the Largest U.S. Military Operation Since Vietnam. Lexington Books. ISBN 0-669-20717-9.
• Brands, H. W., Jr. (1987): «Decisions on American Armed Intervention: Lebanon, Dominican Republic, and Grenada» i: Political Science Quarterly 102 (4): 607–624. JSTOR 2151304.
• Cole, Ronald H. (1997): Operation Urgent Fury: The Planning and Execution of Joint Operations in Grenada, 12 October - 2 November 1983 Arkivert 25. august 2014 hos Wayback Machine. (PDF). Washington, D.C. Offisiell studie fra Pentagon.

• (en) Operation Urgent Fury – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Invasion of Grenada and Its Political Repercussions fra Dean Peter Krogh Foreign Affairs Digital Archives
• The 1983 Invasion of Grenada, Operation: Urgent Fury