Harṣavardhana

590, død 647), også kalt Harṣa (हर्ष), var en indisk hersker som fra 606 til sin død i 647 styrte over Nord-India fra sin hovedstad Kannauj. Hans styre brakte fred og velstand til Nord-India i en ellers politisk ustabil periode etter Guptarikets fall.

Harṣavardhana
Født		590 Thanesar
Død		647 Kannauj
Beskjeftigelse		Lyriker
Embete		Keiser (Empire of Harsha)
Ektefelle		Pushpavati
Far		Prabhakarvardhana
Mor		Yasomati
Barn		Vagyavardhana
Harṣavardhana på Commons

Han var sønn av Prabhakaravardhana, konge av Thanesar, og bror av Rajyavardhana, som etterfulgte sin far som konge av Thanesar. Selv om Harṣavardhana klarte å forene Nord-India, ble han beseiret av Pulakeśin II av Chalukyariket da han forsøkte å ekspandere sørover.

Det var i stor Harṣavardhanas sterke personlighet som holdt riket sammen,^{[trenger referanse]} og det falt fra hverandre kort tid etter hans død. Da Harṣavardhana døde drepte en av hans ledende ministre, Aruṇāśa, hans to sønner Vagyavardhana og Kalyanvardhana. Aruṇāśa ble selv avsatt av den kinesiske Táng-utsendingen Wang Xuance og hans tibetansk-nepalske leiesoldater etter at han hadde angrepet deres diplomatiske følge, som hadde Harṣavardhanas hoff som sitt mål.

Han var kjent for å ha støttet buddhismen, som på hans tid var på tilbakegang i India, og hans rike var dessuten kjent for å være kosmopolitisk og for å ha et levende kulturliv.^{[trenger referanse]} Selv skrev han tre skuespill på sanskrit: Nāgānanda, Ratnāvalī og Priyadarśikā. Harṣavardhanas død har blitt brukt til å markere slutten på den indiske gullalderen.^{[trenger referanse]}

Vi har kunnskap om Harṣavardhana takket være hans hoffpoet Bāṇabhaṭṭa, som beskrev hans vei til makten i Harṣacarita. Ellers er han kjent for å ha truffet den kinesiske pilegrimen Xuanzang, og han blir beskrevet positivt i hans erindringer fra reisene i India.^{[trenger referanse]} Xuánzàngs verk er en annen viktig kilde til India i denne perioden.

• Sen, Tansen. Buddhism, Diplomacy, and Trade. Honolulu: University of Hawaii Press, 2003.
• Thapar, Romila. “Aśokan India and the Gupta Age.” I A Cultural History of India, redigert av A.L. Basham, 38-50. Oxford: Clarendon Press, 1975.
• Xuanzang 玄奘 og Bianji 辯機, redigert av Li Xianlin 李羨林. Da Tang Xiyu ji jiaozhu 大唐西域记校注. Beijing: Zhonghua shuju 中华书局, 1985.