Gulnebboksehakker (Buphagus africanus) er en art i slekten oksehakkere (Buphagus), som er eneste slekt i oksehakkerfamilien (Buphagidae).
Arten består som to taksa og er fragmentert utbredt på savannene i Afrika sør for Sahara.
Gulnebboksehakker | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Buphagus africanus (Linnaeus, 1766) | |||
Populærnavn | |||
gulnebboksehakker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Oksehakkerfamilien | ||
Slekt | Buphagus | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | åpen savanne og gressland | ||
Utbredelse: | |||
Gulnebboksehakker blir cirka 20 cm lang og veier typisk 57–71 g. Fjærdrakten varierer fra mørk brun til grålig olivengrønn på oversiden mot mer beige i buken. Nebbet er halvveis rødt og halvveis gult og øynene har rød-oransje iris og er omgitt av en tynn rød-oransje øyering av naken hud. Stjerten er middels lang og stiv, og fuglene bruker den aktivt som et slags «tredje ben» når de klatrer rundt på vertsdyrene. Ssp. langi er fysisk noe mindre enn nominatformen, samt litt mørkere og med grålig gump. Kjønnene er like. Ungfugler har gult nebb og en smal gul øyering til å begynne med, men etter noen uker blir både nebbet og øyeringen brune. Voksen fjærdrakt oppstår først etter cirka ett år.
Arten opptrer på åpen savanne, der det finnes passende vertsdyr. Denne arter tilbringer det meste av tiden på vertsdyrene, selv når den sover og hviler. Av og til kan den imidlertid ta tilhold i et passende tre for å hvile. Svært lite er kjent om artens bevegelsesmønster, men re-koloniseringen av Kruger nasjonalpark fra Zimbabwe antyder at regulære migreringen skjer.
Dietten består i hovedsak av ektoparasitter som lever på store planteetere, primært flått (Ixodoidea), men også midd (Mesostigmata), lus (Anoplura), igler (Hirudinea) og tovinger (Diptera) og annet. Arten ernærer seg imidlertid også av blod og slim fra vertsdyrene. Fra Senegal er det kjent at arten kan stjele fersk kumelk om den forlates ubeskyttet i noen øyeblikk, og fra Gambia er det rapportert at reirunger mates med kjøtt fra krøtter som har stått bundet. Mange steder i Vest-Afrika er også nettopp krøtter og esler de primære vertsdyrene for arten. Andre steder er ofte afrikabøffel (Syncerus caffer) primærvalget, mens spissneshorn (Diceros bicornis), stumpneshorn (Ceratotherium simum), sjiraff (Giraffa camelopardalis) og eland (Taurotragus oryx) med flere er sekundærvalget.
Arten hekker året rundt, avhengig av utbredelsen. Som sin nærmeste slektning er den en monogam kooperavtiv hekker som får hjelp av 1–6 andre fugler i kolonien med mating av ungene. Arten er hullruger og redet legges typisk til naturlige hulrom i trær eller gamle huler etter hakkespetter. Selve redet bygges av gress, hår og tørket møkk etter vertsdyrene, og myke røtter. Hunnen legger typisk 2–3 egg og inkubasjonstiden tar cirka 13 dager eller litt mer. Begge foreldrene og hjelperne bidrar til matingen av ungene, som blir i redet i cirka 25 dager.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Gulnebboksehakker, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.