Gruyère

Et særtrekk med ekte gruyère er at den ikke har hull, slik sveitserost og mange kopier (blant annet de franske) har.

Det fortelles at keiser Antoninus Pius (138-161) skal ha vært spesielt glad i denne osten, som hevdes å være svært gammel av opprinnelse. Gruyère blir av mange også kalt «ostenes ost». Den er noe skarpere i smaken enn tradisjonell emmentaler, og egner seg til både ostefondue og raclette.

Råvarene til osten er tradisjonelt melk fra kuer som beiter i alpelandskap, der de spiser en rekke ulike sorter gress, urter og blomster. Silofôr er ikke forenlig med gruyèreost. Normal lagringstid er 6–12 måneder.

Gruyère ble den 6. juli 2001 klassifisert som Appellation d'origine contrôlée av EU, en klassifisering som gis til oster som oppfyller veldefinerte krav til opprinnelse og fremstillingsmetoder. I Sveits må man ha lisens for å lage denne osten, noe cirka 200 meierier har. Den totale årsproduksjonen ligger på omkring 27 500 tonn.