Giovanni Verga: Italiensk skribent
Giovanni Carmelo Verga (født 2.
september">2. september i Catania, Sicilia, Italia 1840, død 27. januar 1922) var en italiensk forfatter, mest kjent for sin skildring av livet på Sicilia i sine romaner og noveller. Verga introduserte verismen i italiensk litteratur med sin bok Livet på markene (Vita dei campi 1880)
| Giovanni Verga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. sep. 1840 Catania | ||
| Død | 27. jan. 1922 (81 år) Catania | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, fotograf, manusforfatter, politiker, prosaforfatter, dramatiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Catania | ||
| Parti | Historiske venstre | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1922) | ||
| Språk | Italiensk | ||
| Utmerkelser | Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden | ||
| Periode | Verisme | ||
| Sjanger | Kortroman, roman | ||
| Debuterte | 1855 | ||
| Aktive år | 1855–1922 | ||
| Notable verk | I Malavoglia, Il marito di Elena, Mastro Don Gesualdo, La duchessa di Leyra, Q3874189, Red Evil Hair, Q3823943, Q3791093, Una peccatrice, Storia di una capinera, Eva, Eros, Tigre reale | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv
Verga var eldste sønn i en velstående godseierfamilie i Catania i Sicilia. Han begynte å skrive i tenårene, og de pengene som faren hadde avsatt til hans juridiske utdannelse ved Universitetet i Catania, brukte Giovanni til å bekoste utgivelsen av sin første bok: Carbonari della montagna (1861–62). Denne firebindsromanen forteller om forfatterens farfar, som var siciliansk patriot, sloss for Sicilias uavhengighet og ble valgt inn i det første sicilianske parlamentet. Etter ytterligere en bok (Sulle lagune, 1863) flyttet han først til Firenze – hvor han ble introdusert i litterære sirkler, og siden til Milano, hvor han bodde fra 1872 til 1893, i sine mest produktive år. Før han slo gjennom som forfatter livnærte han seg som journalist.
Etter at søsteren døde i 1877 og moren året etter, vendte han etterhvert tilbake til Sicilia, og bosatte seg på familiens eiendom. Han var aldri gift, men fra 1889 hadde han et nært forhold til Dina di Sordevolo.
Verga var tildelt både Italias kroneorden og Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden.
Litteratur
Etter de første bøkene var det et opphold før han kom tilbake med Storia di una capinera (1871), som ble et publikumsgjennombrudd. Også de følgende bøkene var «'franske' romaner om erotikk og utroskap i det mondene miljø han hadde fått innpass i». Med Nedda (1874) begynte han å skrive om bøndene fra det landsbygdmiljøet han kjente som barn. Fremdeles var han imidlertid bundet av sitt daværende litterære ståsted i byen Milano, og Nedda bærer preg av å være skrevet for byfolk, om bønder.
Den italienske varianten av naturalismen som Verga og den jevngamle kollegaen Luigi Capuana representerte kalles gjerne for verisme, en kombinasjon av elementære, følelsesladede tema og en tilsynelatende ukultivert og direkte fremstillingsform. Novellesamlingen Livet på markene (Vita dei campi 1880; norsk utgave 1976) er karakteristisk for denne verismen, og beskrives som «et vendepunkt i Vergas egen diktning, og retningsgivende for en hel skole, verismen, i italiensk litteratur». Samlingen inneholdt 8 noveller. blant dem «Hunnulven» om kvinnen som fordreier hodet på alle menn i landsbyen, og «Cavalleria rusticana» som Verga selv omarbeidet til teater i 1884, og som deretter også var grunnlag for operaen med samme navn. I tillegg til Vita dei campi er det to romaner som regnes som grunnlag for hans berømmelse: I Malavoglia (1881; norsk utgave Familien Malavoglia 1944) og Mastro-Don Gesualdo (1889). Mastro-Don Gesualdo beskrives som en «presis sosialhistorisk analyse» av en murer som blir storentreprenør, men opplever at hans oppsamlede formue forsvinner i svigersønnens overdådige og forfengelige lavadelshusholdning med dennes nedarvede krav til grandesse; «her er ingen analyser eller forklaringer, og likevel er det en presis redegjørelse for årsakene til at Sør-Italia den dag i dag er et europeisk u-land.»
Tonefallet i hans forfatterskap «er preget av en mandig sørgmodighet, overfor den trette tungsindighet som han oppdager i de enkle sjeler som er knuget under vekten av en religiøs følelse for plikt, ære og arbeid. Når disse menn og kvinner begår en synd, når de gjør opprør mot sin skjebne, så har de likevel alltid en klar erkjennelse av de lovene de har forbrutt seg mot, og i blant en resignasjon.»
Vergas liv og forfatterskap falt sammen med en betydningsfull endringstid i italiensk historie, med Italias samling som ble sluttført i 1871. Følelsen av at Sicilia sakket etter i industrialiseringen av landet kan ha vært medvirkende til at han i sitt forfatterskap satte søkelyset på den sicilianske bonde- og landarbeiderbefolkningen.
Både Georg Brandes og D.H. Lawrence var begeistret for Verga, og bidro på hver sin front til å fremme hans forfatterskap.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Giovanni Verga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Giovanni Verga – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Giovanni Verga på Internet Movie Database
- (sv) Giovanni Verga i Svensk Filmdatabas
- (en) Giovanni Verga hos The Movie Database
- (en) Giovanni Verga på Discogs
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Giovanni Verga, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.