Gerardus ’T Hooft: Universitetslærer

Gerardus 't Hooft (født 5.

juli">5. juli 1946 i Den Helder) er en nederlandsk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt nobelprisen i fysikk i 1999 for sitt avgjørende bidrag innen kvantestrukturen og teorien for elektrosvak vekselvirkning i fysikken. Han delte prisen med landsmannen Martinus J.G. Veltman, som også var hans doktorgradveileder.

Gerardus ’t Hooft
Gerardus ’T Hooft: Universitetslærer
Gerard 't Hooft, 2008
Født5. juli 1946Rediger på Wikidata (77 år)
Den Helder
BeskjeftigelseTeoretisk fysiker, pedagog, professor, sakprosaforfatter, fysiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedUniversitetet i Utrecht
Doktorgrads-
veileder
Martinus J.G. Veltman
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem av
7 oppføringer
Det franske vitenskapsakademiet (1995–) (utanlandsk medlem)
National Academy of Sciences (1984–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1982–)
American Academy of Arts and Sciences
Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
Det russiske vitenskapsakademi (2019–) (utanlandsk medlem)
Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten
UtmerkelserWolfprisen (1981)
Lorentzmedaljen (1986)
Franklinmedaljen (1995)
Nobelprisen i fysikk (1999)
ArbeidsstedUniversitetet i Utrecht
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
veileder
Martinus J.G. Veltman
Doktorgrads-
studenter
9 oppføringer
Robbert Dijkgraaf
Herman Verlinde
Max Welling
Petrus Jacobus van Baal
Ruud van Damme
Joost Johannes Zegwaard
Anne Theresia Franzen
Sebastian De Haro
Meent van de Meent
Kjent forKvantefeltteori
Kvantegravitasjon

Gerardus ’T Hooft: Universitetslærer
Nobelprisen i fysikk
1999

't Hooft tok en doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Utrecht i 1972 og har vært professor ved dette universitetet siden 1977. Han har vært representant for det nederlandske vitenskapsakademiet siden 1982.

't Hooft og Veltman utviklet de matematiske grunnene for den såkalte Standardmodellen for elementærpartikler som beskriver og grupperer alle kjente slike partikler. Gjennom deres arbeid kan partiklers egenskaper beregnes og forutsies på en bedre måte. Mer spesifikt utviklet de en metode for å demonstrere at gaugeteorier med spontant symmetribrudd er renormerbare. Det viktigste eksempelet fra en slik teori er teorien for den svake vekselvirkningen som ble fremmet av Sheldon Glashow, Steven Weinberg og Abdus Salam. Dette beviset var det avgjørende steget som ledet til at Standardmodellen ble akseptert blant de allmenne fysikerne.

Han har også fått Lorentz-medaljen (i 1986) og Wolfprisen (i 1981).

Referanser

Eksterne lenker


Tags:

19465. juliDen HelderMartinus J.G. VeltmanNobelprisenNobelprisen i fysikk

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

BærumstunnelenJohan BojerScandinavian AirlinesManchester UnitedChickelackeLørenskog-forsvinningenIngebjørg BratlandChristine DanckeMelodi Grand Prix 2024Adresse Malmö (2024)Ivar Christian JohansenJosef MengeleHanneli MustapartaAnette HoffTsjetsjeniaInnlandetSulis 1907 (film)Rema 1000NAVRøyskattSpekkhoggerMyllargutenFotballklubben Bodø/GlimtAfrikaPurple Rain2024Exit (TV-serie)LørenskogListe over USAs presidenterYama WolasmalSkienWiderøeINyheterSvarta BjørnNessebyHarald VElon MuskEdvard GriegLove Island (Norge)ASMRHolocaustRhododendronslektaListe over land etter arealRødrevKlovner i kampListe over land etter BNPKristopher SchauLærdalstunnelenRosenborg slottColosseumTyholttårnetMummitrolletJonas Hoff Oftebro27-klubbenTsjornobyl-ulykkenRobert OppenheimerHavørnJarle BernhoftEstlandViken (fylke)MálagaTaj MahalEngelskValborgsnattenMichelle UllestadRusslands invasjon av Ukraina 2022TysbastListe over Frankrikes presidenterHeckler & Koch HK416Magnus MidtbøThe Beatles (White Album)Skomvær fyrKnut Marius DjupvikListe over banker i NorgeAmir AsgharnejadPurple Rain (sang)HøyreSchibstedSarpsborg🡆 More