George Pell: Australsk katolsk kardinal

juni">8. juni 1941 i Ballarat i Australia, død 10. januar 2023 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Sydney fra 2001 til 2014. Fra april 2013 til oktober 2018 var han medlem av det pavelige kardinalråd som pave Frans knyttet til seg. Fra februar 2014 til februar 2019 var han prefekt for den romerske kuries økonomisekretariat.

George Pell
Født		8. juni 1941 Ballarat
Død		10. jan. 2023 (81 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1966–), diakon (1966–), katolsk biskop (1987–2023), romerskkatolsk biskop (1987–2023)
Embete		Kardinal (2003–2023) Delegate to the Australian Constitutional Convention, 1998 (Victoria, 1998–1998) titulærbiskop (1987–2023) katolsk erkebiskop (1996–2023) katolsk erkebiskop (2001–2023) hjelpebiskop (1987–2023) prefect (Secretariat for the Economy, 2014–2019)
Utdannet ved		6 oppføringer Campion Hall University of Oxford Monash University St Patrick's College, Ballarat Loreto College Pontificia università urbaniana
Nasjonalitet		Australia
Utmerkelser		Companion av Order of Australia (2005)
Signatur
Våpenskjold
George Pell på Commons

Siden juni 2017 var han imidlertid blitt fristilt fra sine oppgaver i Roma idet han ville reise til Australia for å forsvare seg i rettsundersøkelser etter overgrepsanklager.

I påfølgende rettssak i desember 2018 ble han dømt skyldig av en enstemmig jury. Han fikk ikke medhold i ankeinstansen (kjennelsen 2 mot 1), og ble den høyest rangerte geistlige i den katolske kirken som var blitt dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. George Pell ble imidlertid enstemmig frikjent av Australias høyesterett den 7. april 2020, og sluppet ut av fengsel.

Etter frifinnelsen var han blitt så gammel at han ikke kunne gå tilbake til sine tidligere embeder i Vatikanet, og hans liv var likesom mange andre eldre omskrevet av den forsiktighet som fulgte av covid-19-pandemien. Han utgav tre bøker med dagboksnotater fra de fire årene med rettsforfølgelse og tid i fengsel, og bidro ellers med innsikter om sitt arbeide i Vatikanets økonomisekreteriat.

Bakgrunn

George Pell var sønn av George Arthur og Margaret Lillian (født Burke) Pell. Faren var en ikkepraktiserende anglikaner med slektsrøtter i Leicestershire i England; han var bestyrer for Gordon gullgruve og også mester i tungvektsboksing. Moren var en hengiven katolikk av irsk bakgrunn.^:21 De fikk tvillinger, en gutt og en jente, som begge døde i 1940. Han fikk senere en yngre søster, Margaret, og en yngre bror, David. Som barn gjennomgikk George 24 operasjoner for å fjerne en verkebyll i halsen.

George Pell fikk sin første utdannelse ved Loreto-klosteret i Ballarat, hvor han mottok sin første kommunion i 1948. Deretter gikk han på St. Patrick College i Ballarat. Han ble etter hvert 193 centimeter høy, og i tidlige år var han en ivrig deltaker i australsk fotball og roing.

Etter studier i Ballarat og Werribee tok han en lisensiatgrad i teologi ved Urbaniana i Roma i 1967. I ungdommen var han en aktiv idrettmann, og drev blant annet med australsk fotball og roing. I 1959 skrev han kontrakt med Richmond Football Club, men gikk vekk fra dette da han begynte prestestudiene.

Prest

Han ble presteviet i Peterskirken i Roma i 1966, av den armensk-katolske kardinal Krikor Bedros XV Agagianian (1895-1971), prefekt for Propaganda Fide.

Han fortsatte så sine studier i Oxford i England. Der tok han en doktorgrad i kirkehistorie i 1971. I 1982 tok han en mastergrad i pedagogikk ved Monash University i Clayton i Australia. I årene mellom prestevielsen og utnevnelsen til biskop virket han i flere menigheter og ved flere katolske universiteter og seminarer.

Biskop, erkebiskop

I 1987 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Scala og hjelpebiskop i Melbourne erkebispedømme. Han valgte som motto Nolite Timere (Be not afraid) («Frykt ikke»). Mens han innehadde dette hovedembede ble han ble utnevnt av Kongregasjonen for folkenes evangelisering til særoppdrag som apostolisk visitator for de nasjonale seminarene på New Zealand i 1994, Papua Ny-Guinea og Salomonøyene i 1995, Stillehavsøyene i 1996 og Irian Jaya og Sulawesi i 1998.

I juli 1996 ble han Melbournes syvende erkebiskop. Han etablerte der samme år «Melbourne Response», en bispedømmeprotokoll med tiltak og retningslinjer til oppklaring av misbruksanklager innen den katolske kirke. Protokollen var den første av sitt slag.

I mars 2001 ble han overflyttet til erkebispedømmet Sydney der han overtok etter kardinal Edward Bede Clancy.

I januar 2003 ble han medlem av Det pavelige rådet for familien.

I australsk kontekst er Pell blitt betraktet som progressiv på en rekke sosialetiske områder, men konservativ hva gjelder tro og moral. Han har ofte påtalt det han kaller det hjerteløse ved («the callousness of») utøylet kapitalisme. Han ble regnet som den ledende personligheten i Den katolske kirke i Australia og var en sterk kritiker av den australske regjeringens harde asylpolitikk. Teologisk er han på en rekke områder sterkt konservativ, og markerte der en endring fra mange av de øvrige australske biskopene. Han var ikke redd for konfrontasjoner, og han nølte ikke med å nekte kommunion til praktiserende homofile som erklærte sin seksualitet ved å bære regnbueskjerf. Han var også medforfatter av en bok som gikk mot kvinnelige prester.

Han ledet Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningens kommisjon Vox Clara, som arbeidet for å bevare liturgiske tradisjoner.

Kardinal

Pave Johannes Paul II kreerte ham til kardinalprest ved konsistoriet oktober 2003, som var denne pavens siste. Pell ble medlem av Det pavelige rådet for rettferdighet og fred og fortsatte i Det pavelige råd for familien. Kardinal Pell deltok i konklavet i 2005 som valgte tyskeren Benedikt XVI til ny pave, og i konklavet i 2013, som valgte argentineren pave Frans.

Han var erkebiskop av Sydney fra 2001 til 2014. Fra april 2013 til oktober 2018 var han medlem av det pavelige kardinalråd som pave Frans knyttet til seg. Denne kommisjonen på åtte kardinaler (senere utvidet til ni) skulle gi ham råd i styringen av den universelle Kirke og studere en plan for å revidere den apostoliske konstitusjonen om den romerske kurien, Pastor Bonus.

Fra februar 2014 til februar 2019 var han prefekt for den romerske kuries økonomisekretariat - også dette en ny struktur i Vatikanet tilkommet under pave Frans. Siden juni 2017 var han imidlertid blitt fristilt fra sine oppgaver i Roma idet han ville reise til Australia for å forsvare seg i rettsundersøkelser etter overgrepsanklager.

Han fyller åtti år den 8. juni 2021 og vil da ikke lenger kunne delta ved pavevalg.

2002

I juni 2002 ble Pell beskyldt for å ha forgrepet seg på en tolv år gammel gutt under en ungdomsleir i 1961. Pell benektet påstanden, og en komité nedsatt av erkebispedømmet i Melbourne undersøkte den, men uten å finne forholdet bevist. Komiteen fulgte imidlertid ikke de nasjonale retningslinjene for behandling av slike spørsmål, men en prosess som Pell selv hadde etablert i sin tid som erkebiskop.

2013 til 2017

I mars 2013 iverksatte politiet i delstaten Victoria Operation Tethering for å granske hvorvidt Pell hadde gjort seg skyldig i overgrep som ikke var blitt rapportert. I februar 2016 offentliggjorde avisen Herald Sun at Pell var blitt gransket av politiets avsnitt for seksuelt misbruk (SANO Taskforce) for overgrep han skulle ha foretatt over en førti års periode fra 1978 til 2001. Kardinalen benektet påstandene, og Melbournes erkebiskop kom ham til forsvar.

Den 29. juni 2017 informerte Vatikanet at de med beklagelse hadde hørt om anklager i Australia mot kardinal George Pell for overgrepshandlinger flere tiår tilbake som ble tilskrevet ham. Da han ble klar over anklagene, bestemte han seg for å dra til hjemlandet for å møte anklagene. Han informerte paven, som innvilget ham permisjon fra hans verv, slik at han kunne forsvare seg. Den 1. mai 2018 møtte han i en australsk rett og erklærte seg ikke skyldig i anklagene om kriminelle handlinger. Ved avslutningen av de forberedende høringene avviste en dommer i Melbourne noen av anklagene mot ham, men avgjorde at andre krevde en rettssak for en jury.

2018 til 2019

Rettssaken mot Pell begynte den 2. mai 2018 i Victoria State County Court. Den 11. desember 2018 fant en enstemmig jury ham skyldig i å ha forgrepet seg på to tretten år gamle gutter, men pressen fikk forbud mot å offentliggjøre dette. Først den 25. februar 2019 ble juryens kjennelse offentliggjort. Pell var funnet skyldig i å ha forgrepet seg seksuelt mot to gutter på 12 og 13 år da han var erkebiskop i 1996. Straffen på seks års fengsel ble kunngjort i mars 2019. Som kardinal og finansminister i Vatikanet, ville Pell - dersom dommen ble stående - ha vært den geistlige med høyest stilling som var blitt dømt for seksualovergrep i den katolske kirken.

Pell anket dommen til høyesteretten i delstaten Victoria, og den ble tatt opp til ny behandling i juni 2019. 21. august 2019 avslo ankedomstolen, høyesterett i Victoria, anken énstemmig hva gjeldt prosedyrespørsmål, og med to av tre dommerstemmer hva gjaldt skyldspørsmålet. Vatikanets pressesjef gjentok i en erklæring samme dag at Pavestolen respekterer Australias rettssystem og tar til etterretning rettens avvisning av Pells anke, pekte på at kardinalen fastholder sin uskyld og det er hans rett å anke videre til landets høyesterett. På spørsmål sa han at den relevante kirkelige rettsinstans avventer om en slik appell følger og dens utfall før den behandler saken. Han var i 2017 blitt foreløpig forbudt å utføre kirkelige funksjoner og kontakt med mindreårige. En kirkelig rettsforfølgelse kunne i ytterste konsekvens føre til kardinalens laisering (tap av den geistlige status), således lignende det som skjedde tidlig i 2019 med den tidligere erkebiskop av Washington DC, kardinal Theodore McCarrick.

Frikjennelse

High Court åpnet sin behandling den 11. mars 2020, men den 12. mars utsatte den saken for å gi prosessens parter mer tid til å forberede flere stillingstagender.

Den 7. april 2020 opphevet High Court of Australia enstemmig (med 7 mot 0 stemmer) de forutgående instansers dommer og frikjente Pell helt og holdent. De syv dommerne fulgte i store stykker samme argumentasjon som den dommeren i forrige rettsinstans som hadde gått inn for frikjennelse.

I domsbegrunnelsen het det at juryen i første instans ikke hadde forholdt seg korrekt til bevissituasjonen. Det var blant annet flere vitner som hadde sagt at Pell etter bispemessen alltid var ledsaget av andre, og at det i sakristiet der belastningsvitnet angivelig var blitt seksuelt misbrukt dessuten var en konstant strøm av folk inn og ut. Pell ble deretter løslatt fra fengselet.

I januar 2010 fikk Pell hjerteproblemer under et besøk i Vatikanet, og i februar fikk han satt inn en pacemaker på et sykehus i Roma. I 2015 vurderte Pells leger at hjertets tilstand var såpass dårlig at hen ikke burde ta flyturen fra Italia til Australia for å møte Royal Commission into Institutional Responses to Child Sexual Abuse. Han ble formodet i god nok form for å kunne reise i februar 2016. Men kommisjonens formann Justice Peter McClellan fritok ham fra å møte personlig, på grunnlag av tilsendt tosiders medisinsk uttalelse. Han vitnet så fra et hotellrom i Roma via video-link-up. I desember 2018 hadde han en kneoperasjon. Han kom seg såpass at han sluttet å gå med stokk i juni 2019. I februar 2019, da han ble tatt i forvaring etter å ha blitt dømt, ble hans mentale og fysiske helse vurdert som god nok til å bli innsatt på HM Melbourne Assessment Prison.

Pell døde av hjertestans på Salvator Mundi-sykehuset i Roma etter hofteoperasjon den 10. januar 2023, i en alder av 81 år. Det ble planlagt å bringe hans levninger til Australia for begravelse i St Mary's Cathedral i Sydney etter requiemmesse i Vatikanet.

Flere fremtredende australiere hyllet kardinalen, men lokale politiske ledere utelukket muligheten for statsbegravelse eller offisiell delstatsmarkering.

Noen dager etter hans død ble det i Roma gjort kjent at Pell hadde vært forfatteren av et memorandum publisert i 2022 på bloggen Settimo Cielo under pseudonymet Demos, som ga uttrykk for skarp kritikk av pave Frans og karakteriserte hans pontifikat som en ulykke, en katastrofe («a disaster in many or most respects; a catastrophe»). Det het at pave Frans hadde sviktet ved ikke å stå opp mot det kinesiske kommunistparti, ikke hadde uttrykt overbevisende støtte til Ukraina og den ukrainske gresk-katolske kirke, og for ikke å gjøre nok for å stanse den katolske kirke i Tyskland fra å utfordre katolsk lære om kvinnelige prester og om LGBT-agendaer.

Pell var en produktiv skribent i kirkelige og sekulære tidsskrifter, fagtidsskrifter og aviser i Australia og annetsteds, og var ofte på fjernsyn og i radio. Blant hans øvrige skrifter kan nevnes The Sisters of St Joseph in Swan Hill 1922–72 (1972), Catholicism in Australia (1988), Rerum Novarum – One Hundred Years Later (1992), Catholicism and the Architecture of Freedom.

• Pell, George (1977). Bread, stones or fairy floss: religious education today (pamphlet). Melbourne: Australian Catholic Truth Society Publications. 
• Pell, George (1979). Are our secondary schools Catholic? (pamphlet). Melbourne: Australian Catholic Truth Society Publications. 
• Pell, George (1982). An evaluation of the goal of moral autonomy in the theory and practice of Lawrence Kohlberg (thesis). Clayton, Melbourne: Monash University. 
• Pell, George (1996). Issues of Faith and Morals (paperback). Melbourne: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-553978-3.  For senior secondary classes and parish groups.
• Pell, George (1999). Catholicism and the architecture of freedom. The Inaugural Acton Lecture on Religion and Freedom. St Leonards, Sydney: Centre for Independent Studies (Australia). s. 14. ISBN 978-1-86432-044-2. Arkivert fra originalen (oration) 27. mars 2019. Besøkt 19. august 2019. 
• Pell, George (2004). Livingstone, Tess, red. Be not afraid : collected writing (paperback). Sydney: Duffy & Snellgrove. ISBN 978-1-876631-97-0.  A collection of homilies and reflections.
• Pell, George (2007). Casey, M. A., red. God and Caesar: Selected Essays on Religion, Politics, and Society (paperback). Ballan, Victoria: Connor Court. ISBN 978-0-8132-1503-7. 
• Pell, George (2010). Livingstone, Tess, red. Test Everything: Hold Fast to What Is Good (paperback). Ballan, Victoria: Connor Court. 
• Pell, George (2020). Prison Journal, Volume One: The Cardinal Makes His Appeal, 27 February–13 July 2019 (paperback). San Francisco, USA, Victoria: Ignatius Press. ISBN 9781621644484. 
• Pell, George (2021). Prison Journal, Volume Two: The State Court Rejects the Appeal, 14 July 2019–30 November 2019 (paperback). San Francisco, USA, Victoria: Ignatius Press. ISBN 9781621644507. 
• Pell, George (2021). Prison Journal, Volume Three: The High Court Frees an Innocent Man (paperback). San Francisco, USA, Victoria: Ignatius Press. ISBN 9781621644514. 

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
• Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
• Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
• Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
• Kardinal George Pell (1941-2023) *1987

• (en) George Pell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) George Pell på Internet Movie Database  
• (no) Kardinalsbiografier på norsk – katolsk.no
• (en) Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church